Nabokatten Ludvig snuser på verden

En nabokatt snuser på buskene mine. Myser. Snur seg mot meg. Lukker øynene. Snur seg vekk. Tar noen få forsiktige skritt. Langsomt og avmålt. Stopper. Snuser igjen. Flere skritt. Mer snusing. Det er noe som må sjekkes for hvert femte skritt. Noe nytt? Neppe, for den ser aldri overrasket ut. Noe kjent? Antagelig, men kanskje i en ny kombinasjon. En ny kombinasjon for hvert femte skritt. Til slutt er den nederst i hagen. Der gjør den seg lav og smyger seg elegant gjennom et hull i hekken. Halespissen er det siste jeg ser av den. Så er den ute av min verden. Det er nok godt å være katt i dag.

Nabokatten Ludvig

Det er en stille søndag morgen med lett yr i lufta. Nabokatten sitter på terassen og myser rett ut i lufta. Sånn kan den sitte i evigheter, med bare å vri litt på hodet av og til. Sitte og myse etter tegn på noe, et eller annet. Den lurer nok på om det ikke snart kan bli solskinn igjen slik at den kan legge seg under favorittbusken sin og bare være katt.

Barns oppfattelse av religionens mysterier

Dette har jeg "lånt" annetstedsfra (Facebook), så om noen gjenkjenner det som sitt, så si fra:

Det er presten som bestemmer når man skal graves ned. Han sender noen på gamlehjem, og så graver han ned dem som blir til overs. Man kan kalle Gud for hva man vil. Man kan kalle han Kristus, Festus eller Herre-Jesus. Kona til gud heter Gudmor. Hun er moren til alle barnebarna hans: Moses, Jesus og Julenissen.

Gud heter egentlig Den allmennpraktiserende hersker på himmelen og på jorden. Han bestemmer alt, hele tiden. I gamle dager het Gud 'mannen med ljåen'. Gud er forholdsvis grei, men han liker ikke at tyver kommer til himmelen uten grunn. Nå er det blitt ozonhull i himmelen. Det gjør at gulvet til Gud ikke er helt tett lenger. Det kan bli et problem. Det er mange i himmelen: Alle som er døde er der, pluss Gud og Jesus og den dårlige Ånde.

Det er noen som har en hellig lama. Det er egentlig en liten kamel. Det heter Dalai-lama. Jeg tror det er en engel. Hvis Gud hadde holdt det han sa om å la alle barn komme til seg, så hadde vi ikke trengt barnehager. Bibelen består for eksempel av De fem museboker og Marius' evangelium. De skriver om mye pent der, og det handler om mange artige typer. For eksempel handler det om Pottimor, Pottifar og Pontius Forlat oss. Du skal høre på moren din samme hva hun sier og hvilket tonefall hun bruker. (Thomas André, 7 år)

Når noen dør, blir de lagt ned i jorda, og så sier presten: 'Av jord er du kommet og der skal du bli.' Så tømmer han enda en bøtte jord i hodet på deg.

Jeg vil ikke begraves når jeg blir gammel, for jeg klarer ikke å ligge så lenge under jorden uten å puste. Og så er det så ekkelt å få så masse jord i nesa. Da er det nesten bedre å bo på gamlehjem. (Elin, 4 år)

Hvis du dør, så skaper Gud deg om til jord. Da skjønner du ikke bæret. (Magne, 7 år)

I Afrika tror de på Nilsen Mandela. (Mikkel, 7 år)

Gud trenger ikke tro på noen han. Han trenger bare tro på seg selv. (Hanne, 8 år)

En misjonær er en mann med hatt og koffert som leser Bibelen på dørsprekken til folk. (Fredrik, 9 år)

Man kan bli frelst eller helfrelst, det kommer an på hva man gidder. (Ingrid Marie, 7 år)

Når man giftet seg i gamle dager, var det fordi staten sa det og presten mente det var best. I dag kan man slenge seg sammen med den ene samboeren etter den andre uten at staten så mye som letter på lokket. (Hanne, 8 år)

Når man gifter seg, gir man hverandre at taushetsløfte. Hvis man ikke holder det, blir man skilt, og da må man dele på lamper og knivene, og som regel blir man ikke enige om hvem som skal ha barna. De som ikke blir enige om det, må gå til børsmegler. Han bestemmer at den ene skal ha barna, så får den andre et spisebord ekstra. (Turid, 7 år)

Nærstudium av myrflora

Denne historien ble opprinnelig skrevet som en epost til utvalgte mottagere 17. august 2008. Den ordinære RSP-turrapporten fra denne dagen var langt mer nøktern.

I dag var en nabo og undertegnende på en sykkeltur i marka, slik vi pleier de fleste snøfrie søndager i året. Det gikk opp bakker og det gikk ned bakker. Det vil si, vi gikk ikke, vi syklet, det sånt man gjør på sykkeltur. Nå vet dere det. Noen av motbakkene er skikkelig seige, og noen av nedoverbakkene er skikkelig morsomme.

Et sted stoppet jeg imidlertid opp noen sekunder og studerte myrfloraen på nært hold. Svært nært hold. Jeg begravde faktisk nesa ned i myra, så interessant var det jeg oppdaget. For å få mer vekt i studeringen hadde jeg sykkelen liggende over meg.

Vel, for å si det sånn, florastudiene mine var høyst ufrivillige. Ved passeringen av ei myr forsvant forhjulet plutselig ned i et hull og jeg stupte forover så lang jeg var og fikk sykkelen oppå meg. Hvem kunne ane at det fantes sånne hull ute på ei myr? Hvordan det gikk med sykkelen? Den overlevde. Og myra? Tja, den ser fortsatt ut som ei myr for å si det sånn. Og meg? Jo, takk for at dere spør, bortsett fra våt myr inni og utapå t-skjorta og ned i shortsen skadet jeg ingenting, bortsett fra at selvfølelsen min fikk seg ei ubetydelig skramme.

Myra var forresten veldig behagelig å lande i. Bløt i dobbelt betydning, hvis dere skjønner hva jeg mener. ;)

Svein Erling

en opplevelse rikere

Hurra! NSK Sørlandet gjenoppstår!

NSK Sørlandets nettside og en ny giv

Da jeg flyttet fra kystbygda Høvåg i Lillesand til Trondheim sommeren 2002, så forsvant ildsjelen og lokallederen i sørlandsavdelingen av Norsk Sportsvogn Klubb. Det var ingen som tok over stafettpinnen da jeg flyttet, så NSK Sørlandet har i praksis vært ikke-eksisterende i nesten ni år. Derfor er jeg kjempeglad for det som nå er i ferd med å skje på Den bløde kysttstribe, NSK Sørlandet er i ferd med å gjenoppstå. Dette bekrefter altså at det kan være et liv etter døden, i hvert fall for bilmiljø.

Jeg opprettet og drev NSK Sørlandet fra 1995 til 2002, og vi var en trivelig gjeng som dro på turer på de mange sørlandske snirkleveiene, arrangerte ferdighetskjøringkvelder på banen i Sørlandsparken og årlige bilmønstringer på Øvre torg i Kristansand sentrum. Dessuten hadde vi innekvelder på en eller annen kafé i vinterhalvåret. Kaféen til den tidligere skøyteløperen Kees Verkerk ved Hamresanden var et sted vi ofte brukte, stedet ligger idyllisk til ved utløpet av Topdalselva. Dessverre sammenfaller sportsbilsesongen med båtsesongen, og vi merket godt at mange sørlendinger foretrekker båten framfor bilen i de fineste sommerukene, på enkelte sommerarrangement var det ganske tynt i rekkene. Men stort sett hadde vi det mye moro og jeg savner enda mange av bilkompisene fra den tiden.

Nettsidene til NSK Sørlandet ligger på nettet fremdeles som de var da jeg flyttet nordover, men nå regner jeg med at de snart blir oppdatert av noen andre. Søndag 12. juni er det klart for "Bilens dag" på Fiskåtangen i Kristansand, og derfra kan det bare gå oppover, for nå finnes det nye ildsjeler som virkelig ønsker å gjenopplive NSK Sørlandet. Jeg ønsker de all mulig hell og lykke! Hipp hipp hurra!