Etter en "episode" jeg opplevde i fjor vår ba jeg Hilde Nordskag fra hestemiljøet på Vådan gård forfatte en veilleding om hvordan syklister bør oppføre seg i møter med hest for å unngå farlige/ubehagelige episoder både for syklist, rytter og hest. Og litt om hvorfor hester oppfører seg som de gjør.
Denne veilledingen ble opprinnelig postet på turbloggen til Romemyras søndagspedalister. Men det kan sikkert være flere som kan ha nytte av å lese dette, derfor reposter jeg denne veilledingen her, nå i begynnelsen av årets sykkelsesong.
Litt om hesten:
Hesten er et flokkdyr, men først og fremst et flukt-dyr. Dette betyr at ved tegn til fare, så velger hesten å flykte – hals over hode – slik at den ikke skal bli spist av rovdyr. Dette gjelder også tamhesten, da dette instinktet knyttet til overlevelse er veldig, veldig sterkt. Dette betyr også at hvis én hest skulle reagere på noe den synes er skummelt, så vil sannsynligvis hele flokken følge etter, uansett om det sitter en rytter oppå eller ikke.
Hesten er et flokkdyr, men først og fremst et flukt-dyr. Dette betyr at ved tegn til fare, så velger hesten å flykte – hals over hode – slik at den ikke skal bli spist av rovdyr. Dette gjelder også tamhesten, da dette instinktet knyttet til overlevelse er veldig, veldig sterkt. Dette betyr også at hvis én hest skulle reagere på noe den synes er skummelt, så vil sannsynligvis hele flokken følge etter, uansett om det sitter en rytter oppå eller ikke.
Heldigvis vil de fleste hestefolk være ansvarlige hestefolk, og jobber mye med miljøtrening med hesten, slik at den skal blir tryggere på miljøet den ferdes i. Dette gjør at den vanligvis takler situasjoner som gjentar seg i nærmiljøet, og vi hestefolk kaller den for ”trafikksikker”. Dette vil si at de fleste hester er trygge på omgivelsene de ferdes i, med de medtrafikanter de omgås, men likevel kan hester skvette til når de blir overrasket (det samme gjør jo vi mennesker), og akkurat når den skvetter til kan jo ting skje. Unntakene er de yngre hestene som ennå er under opplæring, eller hester som har blitt flyttet til et helt annerledes miljø (f.eks utenlandske hester som ikke er vant til snø, skigåere og akebrett).
Hva er skummelt for en hest?
Alt som er ikke er som vanlig er skummelt. Alle avvik fra normalen er skummelt. Hvis hesten har gått den samme ruta hver dag, og det plutselig sitter noen på en trestamme og spiser nistepakken sin, så er dette et avvik og må følges opp av hesten. Hvis nistespiseren kom litt brått på (rett rundt en sving), kan det være grunn nok for hesten til å snu tvert, og vi har en ”situasjon”. Enkelte hester er så redd for avvik, at de ikke vil gå over skygger på veien. Heldigvis er dette ekstreme tilfeller, og vi sier at akkurat denne hesten ”ser spøkelser” overalt. Slike hester prøver vi å unngå når vi er på hestehandel.
Alt som er ikke er som vanlig er skummelt. Alle avvik fra normalen er skummelt. Hvis hesten har gått den samme ruta hver dag, og det plutselig sitter noen på en trestamme og spiser nistepakken sin, så er dette et avvik og må følges opp av hesten. Hvis nistespiseren kom litt brått på (rett rundt en sving), kan det være grunn nok for hesten til å snu tvert, og vi har en ”situasjon”. Enkelte hester er så redd for avvik, at de ikke vil gå over skygger på veien. Heldigvis er dette ekstreme tilfeller, og vi sier at akkurat denne hesten ”ser spøkelser” overalt. Slike hester prøver vi å unngå når vi er på hestehandel.
I møte med en syklist, er det flere faktorer som kan trigge flukt-instinktet:
• Syklisten kommer i mot i stor fart (gjerne flere i bredden):
Dette gjør at hesten føler seg jaget, og den vil når syklisten(e) kommer nær nok, snu og flykte.
• Syklisten kommer bakfra i stor fart: Ditto.
• Syklisten kommer overraskende rundt en sving forfra eller bakfra, og syklisten bråbremser:
Hesten blir først overrasket, og deretter får den bekreftet at dette er skummelt når syklisten tråkker inn bremsen, for det fører gjerne til en ulende bremselyd og krafsing i grus – dobbelt skummelt! Dette er den verste formen for møte, da rytter er like uforberedt som hesten og ikke rekker å utøve kontrolltiltak.
• Syklisten kommer i mot i stor fart (gjerne flere i bredden):
Dette gjør at hesten føler seg jaget, og den vil når syklisten(e) kommer nær nok, snu og flykte.
• Syklisten kommer bakfra i stor fart: Ditto.
• Syklisten kommer overraskende rundt en sving forfra eller bakfra, og syklisten bråbremser:
Hesten blir først overrasket, og deretter får den bekreftet at dette er skummelt når syklisten tråkker inn bremsen, for det fører gjerne til en ulende bremselyd og krafsing i grus – dobbelt skummelt! Dette er den verste formen for møte, da rytter er like uforberedt som hesten og ikke rekker å utøve kontrolltiltak.
Hvordan ser du på hesten at den er nervøs?
• En spent eller nervøs hest holder hodet høyt, og kan til dels senke bakparten.
• Den kan ”danse” på stedet, eller kaste seg rundt og prøve å springe.
• Rytteren har ofte korte, stramme tøyler.
En avslappet hest henger med hodet, eller holder hodet så vidt over ryggnivå. Rytteren har ofte slakke tøyler.
• En spent eller nervøs hest holder hodet høyt, og kan til dels senke bakparten.
• Den kan ”danse” på stedet, eller kaste seg rundt og prøve å springe.
• Rytteren har ofte korte, stramme tøyler.
En avslappet hest henger med hodet, eller holder hodet så vidt over ryggnivå. Rytteren har ofte slakke tøyler.
Si fra at du kommer!
Vi opplever stadig at syklister er så lydløse at vi ikke merker at dere kommer før dere er helt innpå. Da kan både hest og rytter skvette til. Hesten har som regel bedre hørsel enn rytteren, men er vinddraget fra hesten og skogbunnen myk, så kan du komme veldig nært før hesten merker deg. Det er bedre for hesten å vite at du kommer på lang avstand, så hvis du ser en hest kan du gi deg til kjenne tidlig, for eksempel ved bruk av sykkelbjella. Du kan også rope/snakke til rytter og spørre om det er greit at du passerer.
Vi opplever stadig at syklister er så lydløse at vi ikke merker at dere kommer før dere er helt innpå. Da kan både hest og rytter skvette til. Hesten har som regel bedre hørsel enn rytteren, men er vinddraget fra hesten og skogbunnen myk, så kan du komme veldig nært før hesten merker deg. Det er bedre for hesten å vite at du kommer på lang avstand, så hvis du ser en hest kan du gi deg til kjenne tidlig, for eksempel ved bruk av sykkelbjella. Du kan også rope/snakke til rytter og spørre om det er greit at du passerer.
Ikke bråbrems!
Som nevnt over, fører dette gjerne til at bremsene uler og dekkene krafser i grusen. Dette er ekstra og uvante lyder, som forsterker den episoden som kanskje bare var litt ubehagelig i utgangspunktet. Til og med de mest erfarne/trafikksikre hestene kan bryte ut i panikk når syklisten bråbremser.
Som nevnt over, fører dette gjerne til at bremsene uler og dekkene krafser i grusen. Dette er ekstra og uvante lyder, som forsterker den episoden som kanskje bare var litt ubehagelig i utgangspunktet. Til og med de mest erfarne/trafikksikre hestene kan bryte ut i panikk når syklisten bråbremser.
Passering av hest
• Er hesten avslappa, så kan du passere syklende – helst i tilnærmet gangfart.
• Hvis du må passere en spent eller nervøs hest, er det beste at hesten får passere deg. Dvs. at du går av sykkelen og står stille mens hesten passerer. Prøv å holde en så god avstand som mulig, i tilfelle hesten kaster seg rundt. En nervøs hest blir ekstra nervøs når den blir holdt i stående posisjon, og vil føle en liten lettelse hvis den får lov til å gå kontrollert forbi det som gjør den nervøs.
• Er hesten avslappa, så kan du passere syklende – helst i tilnærmet gangfart.
• Hvis du må passere en spent eller nervøs hest, er det beste at hesten får passere deg. Dvs. at du går av sykkelen og står stille mens hesten passerer. Prøv å holde en så god avstand som mulig, i tilfelle hesten kaster seg rundt. En nervøs hest blir ekstra nervøs når den blir holdt i stående posisjon, og vil føle en liten lettelse hvis den får lov til å gå kontrollert forbi det som gjør den nervøs.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar