Nadejda Sokolova, forskeren som ble utvist på feil grunnlag

Den russiske forskeren Nadejda Sokolova ble i januar 2008 utvist fra Norge. Sokolova var ansatt ved NTNU og hadde de siste årene før utvisningen forsket på et innendørs posisjoneringssystem (GPS fungerer kun utendørs, det må være fri sikt til minst tre satelitter). Forskningsprosjektet hadde en prislapp på 20 millioner. Da Sokolova ble utvist ble prosjektet lagt på is, for ingen kunne utfylle hennes rolle i prosjektet.

Det ble hevdet at UDI i denne saken hadde bedrevet paragrafrytteri uten like, uten å ta hensyn til at Sokolova var en stor ressurs for Norge.

I oktober 2008 ble utvisningen trukket tilbake etter en rettsak, bl.a etter massivt engasjement fra venner og medlemmer i facebookgruppen Trekk tilbake utvisningen av Nadejda Sokolova. «Utlendingsnemndas vedtak om varig utvisning og varig innmeldelse i Schengen informasjonssystem (SIS), kjennes ugyldig», het det i slutningen fra Oslo Tingrett. Staten, ved Utlendingsnemnda, ble også dømt til å betale saksomkostningene til Nadejda Sokolova på nesten 100 000 kroner.

Men UNE anket vedtaket allerede i desember 2008, og igjen var Sokolova utvist fra Norge og dermed også fra hele Schengen-området. Nadejda Sokolova fikk en stilling på universitetet i Calgary (Canada), der hun var inntil saken kunne behandles på nytt i det norske rettsystemet. I en leder på adressa.no stilles det spørsmål om det har gått prestisje i saken fra UNEs side.

I juni 2009 vant Sokolova igjen, Borgarting lagmannsrett erklærte utvisningen som ugyldig. Etter dette kommer det ikke flere anker fra UNE/UDI. 20. januar 2010 kom Nadejda Sokolova tilbake til NTNU og gjenopptok forskningen på det innendørs posisjoneringssystemet.

I juni 2011 avsluttet Nadejda Sokolova forskningsprosjektet med å disputere, og hun ble tilkjent en doktorgrad for arbeidet. Rektor på NTNU sa dette var en gledens dag, hovedpersonen selv var sliten etter intense forberedelser.
- Lettet? Spør meg heller om to-tre timer. Det har vært noen døgn med mye forberedelser og lite søvn, sier Sokolova (33) til Universitetsavisa.

Jeg har fulgt denne saken siden den første utvisningen og jeg gratulerer herved Nadejda Sokolova med doktorgraden! :-)

Fornøyd lisensbetaler

En kommentar fra "fornøyd lisensbetaler" under en artikkel om maratonsendingen Hurtigruten på NRK2 var så bra at jeg har valgt å videreformidle den her, fordi jeg er helt enig:

Jeg trodde NRK hadde toppet seg med Bergensbanen, men nå forstår jeg hvor naiv jeg har vært. Bergensbanen minutt for minutt er ingenting i forhold til dette.

bildekilde: NRK Beta

Gud, og dette skriver jeg uten et eneste snev av ironi, hvor fascinerende det er å sitte og se på noe så saktegående på fjernsynet. Av vane, fordi man har sett dagens begivenhetsfulle fjernsynsprogrammer altfor mye, altfor lenge, sitter man med en konstant følelse av at nå, nå kommer noe til å skje. Nå snart. Bare om litt. Bare om litt til. Men ingenting skjer. Overhodet ingenting. Og man blir sittende og bare se, med den samme følelsen. Lenge. Ventende. Uten at noe skjer. Sittende med et smil om munnen og frysninger nedover ryggen. Det blir bare bedre og bedre jo lengre tid det går mellom at noe hender.

Da MS Midnattssol tøffet forbi, var det som om himmelen og helvete eksploderte på en gang. Bare noe så enkelt. Så var det over, og alt var stille igjen. Jeg har virkelig ikke sett noe bedre på fjernsyn enn dette. Dette er kunst, bare bedre. Jeg tror ikke NRK ser hva de har laget. Takk!

Jeg håper alle tullingene som jobber i media biter seg merke i dette, og ser hvor bortkastet deres liv har vært, og hvor bortkastet de har gjort våre liv. Vi trenger ikke sensasjoner. Vi trenger ikke at noe skal skje. Hele tiden. Bare gi oss noe vakkert.

Stille.

Sommersøndagsfrokost

En deilig sommersøndagsfrokost på terassen i dag med ristet grovbrød, kokte egg, juleansjos (faktisk), nyklippet gressløk og ei kanne gråjarlte. Og goood tid.

Hva skjer?

Har jeg husket alt?

Først litt gråjarlte (Twinings Earl Grey)

Skål!

Ingen elbil-/hydrogenbilrevolusjon i nær framtid

Elbiler: Ineffektive og dyre batterier, kort rekkevidde
Utviklingen av mer effektive batterier for bruk i elbil går såpass tregt at å tro på en elbileksplosjon innen rimelig tid er som å tro på julenissen. Selv for over hundre år siden var elbilen egentlig så godt som ferdigutviklet, men den gangen som nå var batteriene elendige, tunge og ineffektive.

Til info: Den første bilen som klarte å kjøre fortere enn 100 km/t var slett ikke en forbrenningsmotorbil, ei heller en dampbil. Det var en elbil, og milepælen ble utført allerede i 1899. På den tiden trodde faktisk de fleste som spådde om framtidens biler at elbiler ville bli de som vant innen kort tid. Nå over hundre år senere er det fortsatt noen ildsjeler som tror på denne drømmen. Og det er fortsatt de ineffektive batteriene som er hovedproblemet.

Tesla bruker den aller dyreste batteritypen, samme type som brukes i bærbare datamaskiner, bare batteripakken i Teslas kommende personbiler koster over én million (uten avgifter), batteripakken i en Think koster ca 50.000 kroner (Think bruker en billig batteritype).

Hydrogenbiler: Digre eller tunge/dyre tanker, kort rekkevidde
Hydrogen er nok effektivt, brenselceller er nok også veldig effektivt og elmotorerer er også veldig effektive, men hydrogen tar stooor plass. Selv om man kutter ut hele bagasjerommet og i stedet lager en diiiiger hydrogentank vil hydrogendrevne biler fortsatt ha en svært begrenset rekkevidde. Det finnes en måte å redusere volumet av hydrogentanker, metoden kalles metallhybrider (et slags pulver som fylles i tanken). Men metallhybridene er dyyyre og tuuuunge, så en metallhybridtank og en brenselcelle blir like tungt og dyrt som Teslas superbatterier.

At folk flest er villige til å betale tre-fire ganger så mye for en elbil/hydrogenbil som en forbrenningsmotorbil, og til og med få en kortere rekkevidde tviler jeg på. Da må først bensin og diesel bli voldsomt mye dyrere enn nå, f.eks flere hundre kroner per liter. Derfor tror jeg ikke på noen elbil/hydrogenbil-revolusjon de nærmeste tiårene.

Et svensk medie ble avslørt for juks, og fortsetter

Det svenske mediet, som regelrett ble tatt med buksene nede, tilbyr seanser og opplæring i såkalt medieskap, altså utøvelse av medieaktiviteter (kontakt med ånder, utdriving av onde ånder fra hus osv.). Dere som har sett litt på TV-Norge og Fem vet hva dette innebærer.

Mannen, som er godt kjent i mediekretsene i Norden, trosser avsløringen og fortsetter som før. Han villeder altså kundene sine til å tro at han er ekte, og i løpet av en telefonsamtale som er lagt ut på nettet av den skuffede kunden som avslørte jukset, så hevder han også at denne typen juks som han utførte antagelig er helt normalt blant medier.

Det tror jeg han har i rett i, medieskap er nok humbug fra ende til annen. Jeg har ingen beviser, andre enn denne avsløringen. Men samtidig finnes det heller ingen troverdig dokumentasjon på det motsatte, at dette fenomenet er noe mer enn avanserte tryllekunstnerillusjoner ala de Uri Geller drev med på 70-tallet. Vitenskaplig er det svært usannsynlig at det finnes en åndeverden. Svært usannsynlig betyr i de fleste tilfeller at det ikke eksisterer.

Les avsløringen og hør telefonsamtaleopptaket på alternativistbloggen Supranaturalis.

Økte strafferammer gir ikke mindre kriminalitet

Det hevdes ofte at strafferammene for alvorlig kriminalitet er for lave, og at man derfor må øke strafferammene.

I flere stater i USA er det dødsstraff for drap. Så hvis strafferammelogikken var rett, at kriminaliteten henger sammen med strafferammene, så burde det være prosentvis langt færre drap per innbyggere i USA enn i Norge. Det er det ikke, det er over 10 ganger så mange drap i USA per innbyggere enn i Norge, altså helt motsatt av sånn det burde vært hvis strafferammelogikken var rett.

Årsaken er at det ikke er strafferammer som virker mest avskrekkende, men sjangsen for å bli tatt. Hvis sjangsen for å bli tatt vurderes som lav, så vil en høy strafferamme likevel ikke virke særlig avskrekkende.

Et eksempel:
Mange bilførere kjører "med moms" til vanlig, altså litt fortere enn fartsgrensa på stedet, men ikke så fort at kortet ryker hvis man blir tatt. De færreste med-moms-bilistene blir tatt, man fortsetter derfor med den ulovlige adferden fordi sjangsen for å bli tatt er liten.

Men svært få fortsetter å kjøre "med moms" hvis de ser en såkalt fartsboks i veikanten eller en uniformert politibil i nærheten. Strafferammen er den samme i begge tilfellene, men sjangsen for å bli tatt vurderes som overveiende sannsynllig i det siste tilfellet, derfor endres adferden.

Konklusjonen må derfor bli at mer synlig politi er det eneste og enkleste virkemidlet som kan få kriminaltallene til å synke. For da vil det bli vurdert som "farligere" å gjøre noe kriminelt, altså større sjangs for å bli tatt på fersken.