Når sola går ned

Mist ikke håpet

Når sola går ned

kommer stjernene fram



Vi som har opplevd

nattens magiske punktlysteppe

har en rikere dybde i livet

enn de som kun

har levd i solskinn

Palmeolje, usunt og miljøødeleggende

I følge Framtiden i våre hender er den norske påleggsprodusenten Mills den største importøren av den omstridte palmeoljen til Norge. Mills bruker om lag 7000 tonn råvarer som er utvunnet fra den omstridte oljen, i bl.a majones, kaviar og andre pålegg. I produktenes innholdsdeklarasjoner står palmeoljen som uspesifisert "vegetabilsk fett" eller "vegetabilsk olje".

Mills kjøper palmeoljen fra det svenske selskapet AAK, som nekter å oppgi om deres palmeolje er produsert bærekraftig eller ikke. AAK hevder selvsagt at all deres olje er produsert bærekraftig, men nekter samtidig å redegjøre for 486 av sine 487 leverandører.

Palmeolje brukes i mange billigprodukter, som billig snacks, godteri, "evigvarende" kjeks og kaker, gratenger og altså også i diverse fettholdige påleggsvarer som f.eks majones og kaviar. Et sted mellom 10 og 50% av varene i de norske butikkhyllene inneholder palmeolje. 11 000 tonn palmeolje finner veien inn i Norge hvert år, og hele 2/3 av dette ender altså hos Mills Norge.

De fleste palmeoljeplantasjer er ikke anlagt bærekraftig. De ikke-bærekraftige palmeoljeplantasjene anlegges ved å rydde regnskog, brenne av jorda og plante palmeoljeplanter. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i Indonesia og Malaysia. Regnskogen som ryddes er bl.a de siste gjenværende leveområdene for den utrydningstruede menneskeapearten orangutang. De voksne apene drepes og apeungene som overlever selges som kjæledyr. I disse regnskogene bor også noen av verdens siste urfolk, som ved opprettelsen av plantasjene blir tvangsflyttet.

Gjennom regnskogsfondet gir Norge hver år flere milliarder kroner til arbeidet med å hindre avskoging i regnskogsbeltet. Når vi forbrukere kjøper matvarer som inneholder palmeolje (som altså ofte oppgis som uspesifisert "vegetabilsk fett" i innholdsdeklarasjonen), så støtter vi derfor indirekte avskogingen i regnskogsbeltet og utryddelsen av orangutangene.

Palmeolje er dessuten en ganske usunn matolje, med høyt innhold av mettede fettsyrer noe som bl.a er årsaken til høye nivåer av usunt kolestrol. Den eneste grunnen til at palmeolje brukes av mange matvareprodusenter er at den er billig. At den er billig skyldes først og fremst hvor og hvordan oljen blir produsert.

Mange internasjonale organisasjoner jobber derfor for å forby bruken av palmeolje. Selv har jeg forsøkt å unngå matvarer som inneholder palmeolje eller uspesifisert "vegetabilsk fett" i flere år nå, og nå oppfordrer jeg mine lesere om å gjøre det samme.

De egentlige stjernetegnene

Stjernetegnene i astrologien dekker hver 30 grader av ekliptikken, tilsammen 12 stjernetegn. Atrologiens horoskoper er basert på disse stjernetegnene. Men alle som selv har sett litt på stjernehimmelen med et stjernekart som hjelpemiddel har sett at de i alt 88 stjernebildene på himmelen sjelden er like store.

Så hvor store er de egentlige stjernebildene i ekliptikken (jordbaneplanet) og når er de egentlig? Her er en oversikt basert på reelle astronomiske observasjoner (datoene fra astrologiske tabeller i parantes):



Vannmannen (Aquarius), 16. febr. - 11. mars (20. jan. - 18. febr.)

Fiskene (Pisces), 11. mars - 18. april (19. febr. - 19. mars)

Væren (Aries), 18. april - 13. mai (20. mars - 19. april)

Tyren (Taurus), 13. mai - 21. juni (20. april - 20. mai)

Tvillingene (Gemini), 21. juni - 20. juli (21. mai - 20. juni)

Krepsen (Cancer), 20. juli - 10. aug. (21. juni - 21. juli)

Løven (Leo), 10. aug. - 16. sept. (22. juli - 22. aug.)

Jomfruen (Virgo), 16. sept. - 30. okt. (23. aug. - 22. sept.)

Vekten (Libra), 30. okt. - 20. nov. (23. sept. - 22. okt.)

Skorpionen (Scorpio), 20. nov. - 29. nov. (23. okt. - 21. nov.)

Slangebæreren (Ophiuchus), 29. nov. - 17. des.
- (Slangebæreren finnes ikke i astrologiens tabeller)
Skytten (Sagittarius), 17. des. - 20. jan. (22. nov.- 20. des.)

Steinbukken (Capricorn), 20. jan. - 16. febr. (21. des. - 19. jan.)



Astrologi kan nok være en morsom selskapslek for de som liker sånt, men det er altså ikke basert på vitenskap og reelle observasjoner av stjernehimmelen, men kun på kunstferdige tabeller som egentlig ikke bryr seg det døyt om hva som egentlig skjer på stjernehimmelen. Selv stjernebildene er altså feil.

Planeter og stjernebilder har ingen påvirkning på Jorda eller oss som bor her, det finnes ingen stråler eller krefter som f.eks endres vesentlig når en planet eller en tilsynelatende samling stjerner kommer opp over horisonten. Selv tyngdekreftene fra disse objektene er ikke målbare fra jordoverflaten selv med de mest fintfølende instrumentene som er konstruert. Og i hvert fall ikke på så små objekter som mennesker.

Selv månens tyngdekraftpåvirking er ikke målbar på mennesker på Jorda. Store objekter som Jorda selv og verdenshavene blir selvsagt påvirket av månen og av sola (flo og fjære), mens naboplaneter som Venus og Mars ikke gir noen utslag på noe som helst på Jorda. Tyngdekraften er en svært svak naturkraft, som dessuten svekkes med avstanden. Når du løfter en kopp fra bordet så overvinner du tyngdekraften fra hele Jorda, selv om Jorda er helt nære.

Den elektromagnetiske kraften, som vi bl.a kjenner fra magneter og elektriske motorer er mye sterkere på nært hold, men denne svekkes langt mer av avstander. Selv ikke verdens kraftigst tenkbare elektromagnet på Jorda ville hatt noen virkning på et jernstykke på månen.

Konklusjon

Å ta betalt for å stille astrologiske horoskoper og samtidig hevde at disse horoskopene representerer en eller flere sannheter, må derfor regnes som ren svindel.

Delelåning på tvers av bilmerker

Jeg leste nettopp et intervju med Lamborghini Miura-designeren Marcello Gandini (som var sjefdesigner hos Bertone på den tiden), og han avslørte at en av grunnene til at Miuras frontlykter fikk øyebryn (se bildet), var det faktum at lyktene egentlig var plukket fra Fiat 850 Spider, en bil som Bertone (ved daværende sjefsdesigner Giugiaro) både hadde designet og produserte for Fiat. Øyelokkene var et designgrep for å kamuflere lyktenes (billige) opphav.

Dette med å gjenbruke deler fra mer masseproduserte biler er noe som både Bertone og andre produsenter har gjort i stort monn. De utvendige dørhåndtakene og utløserhendelen til motorluke/bakre bagasjeromsluke på Fiat X1/9 (Gandini-design produsert av Bertone) også ble brukt i biler som Lancia Stratos, Lamborghini Jalpa, Ferrari/Dino 308 GT4, Maserati Khamsin og noen andre dyrgriper. Noe annet jeg fant ut nå nylig var at Lotus Esprit serie 1 faktisk brukte baklyktene til Fiat X1/9, og baklyktene til 60-tallets Lotus Europa var plukket fra Lancia Flavia. Frontlyktene på Lotus 7/Caterham Seven er de samme som satt på gråtasstraktoren (Massey Fergusson). Frontlyktene på Matra Bagheera var plukket fra Renault 12, bortsett fra lukemekanismen, som var Matras egen. Frontlyktene på den kileformede 3-hjulingen Bond Bug var hentet fra Fiat 127 og frontlyktene på Lotus Elise serie 1 var hentet fra Renault 4, inkludert de konvekse lykteglassene. Frontlyktene på Morgan Aero var plukket fra VW New Beetle, men lyktene hadde byttet side, det er derfor lyktene på Morgan Aero vender innover mot grillen.

Eksemplene på dette delelånefenomenet er utallige. Både på ytre og indre smådeler og selvsagt motorer/girkasser. Og altså ofte på tvers av bilmerker og produksjonsland. Alle som driver med restaurering av gamle biler er oppmerksomme på dette, for selv om originaldeler ofte er umulige å få tak i, så kan det hende at delene finnes i andre bilmiljø og fra andre deleleverandører.

Og nå utfordrer jeg mine bilinteresserte lesere:

Nevn flere eksempler på delelåning på tvers av bilmerker og produksjonsland, og da tenker jeg kun på deler utenpå og i interiøret, altså ikke mekaniske deler som motor/girkasse.

CO2-rensing på den glupe måten

Det finnes to måter å fjerne CO₂ fra naturgass på. Etter forbrenning, som er den tradisjonelle metoden, og som er den metoden Stoltenbeg-regjeringens "månelandingsprosjekt" på Mongstad er basert på. Dette krever et digert og kostbart røykrenseanlegg på slutten av gasskraftverket. Renseanlegget på Mongstad er kostnadsberegnet til 25 milliarder kroner. Og det kan kun fjerne ca 80% av CO₂-innholdet i avgassene. Dessuten øker brenselbehovet i anlegget med opptil 40%, så noe av vinningen går opp i spinningen. Anleggskostnadene på et gasskraftverk med denne typen CO₂-rensing øker til nesten det dobbelte av et gasskraftverk uten CO₂-rensing.

Men norske forskere ved NTNU/Sintef og UiO er nå i ferd med å utvikle en annen og mye glupere metode for rensing av naturgass, og de gjør det før forbrenning. Effektiviteten er nær 100%. 

Før forbrenning, går det an da? Jepp. Naturgass er nemlig i bunn og grunn samme typen stoff som olje, bensin, diesel osv, nemlig hydrokarboner. Og hva består hydrokarboner av? Jo, nettopp, bestanddelene er som betegnelsen avslører hydrogen og karbon.

Metoden går rett og slett ut på at man lager et kjeramisk mebran som kun slipper protoner (hydrogenkjerner) gjennom, og så elektroner da, som jo er enda mindre. Når protonene og elektronene kommer ut på den andre siden av membranet danner disse hydrogenkjernene og elektronene gassen hydrogen. For å få i gang prosessen må hydrokarbonet blandes med vann og varmes opp til ca 800 °C. Det som er igjen på innsiden av membranet når hydrogenet har trukket gjennom membranet er karbonet fra hydrokarbonet (naturgassen) og oksygenet fra vannet, noe som faktisk blir CO₂, som så kan pumpes ned i brønnen der naturgassen var tidligere. De norske forskerne har foreløpig kun laget 1 cm² av membranet, men regner med å lage stoffet i større skala de nærmeste 3-5 årene.

Forskerne ser for seg at hele prosessen skjer ute på produksjonsplattformen, man kan til og med sette et hydrogendrevet kraftverk der, som produserer strøm ved å brenne hydrogen i en gassturbin eller reagere hydrogenet gjennom en brenselcelle. Utslippet er i begge tilfeller rent vann. I stedet for en gassledning inn til land legger man da i stedet en strømkabel. Enkelt og greit.

For oss som er interessert i biler ser vi imidlertid en annen løsning, nemlig at hydrogengassen føres til land og siden kan brukes i bilene våre. Forresten, nevte jeg at all petroleum (jordolje) egentlig er hydrokarboner? Jepp, i prinsippet kan det nye membranet også brukes på olje og oljeprodukter.

For å ta den helt ut kunne man tenke seg at man fyller vanlig bensin/diesel og vann på bilens tank, og at skillemebranet sitter i bilen og får ut hydrogen, som så driver bilen framover enten ved at hydrogenet brukes i en forbrenningsmotor eller i en brenselcelle som gir strøm til en elmotor. Hva skulle fordelen med et sånt system være? Jo, hydrogen er vanskelig å lagre i tilstrekkelige megder til bruk i biler, bensin og diesel inneholder langt mer energi per liter tank enn det er mulig å oppnå med komprimering eller nedkjøling av hydrogen. Så forutsatt at kjeramermembranet ikke er for digert og tungt, så kunne man kanskje spare vekt ved å gjøre skilleprosessen i bilen etterhvert som man trenger hydrogen.

CO₂-en kan etterpå f.eks blandes i vann (som kullsyre i brus) og returneres til fyllestasjonen når man fyller nye hydrokarboner og nytt vann på bilens tanker. Kanskje. Jeg er verken en kjemiker eller forsker. Men jeg synes denne membranteknologien er spennende.