Bursdag 30. februar

I 1712 hadde februar 30 dager, i Sverige.

Danmark, Norge og noen andre land byttet fra den julianske kalenderen til den gregorianske kalenderen i 1700, ved å hoppe rett fra 18. februar til 1. mars. Den julianske kalenderen hadde nemlig ikke unntakets unntak med at hele hundreår som ikke er delelig med 400 ikke var skuddår.

Men i Sverige bestemte de seg for å foreta en gradvis overgang ved å sløyfe alle skuddårsdagene fram til 1740. Og det hadde nok fungert hvis det ikke var for at Sverige akkurat på starten av 1700-tallet var opptatt med helt andre ting, nemlig krig. Så de husket å sløyfe skuddårsdagen i 1700, men glemte det i 1704 og 1708. Dermed var kalenderen i Sverige i utakt med alle andre land, og svenskekongen skar i gjennom og bestemte at de skulle gå tilbake til den julianske kalenderen. For å få til det ga de 1712 en ekstra skuddårsdag, 30. februar.

Først i 1753 gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra 17. februar til 1. mars.

Historien sier dog ingenting om hva som skjedde med de stakkarene som ble født 30. februar 1712 og som aldri hele livet kunne feire den egentlige bursdagen sin ...

Trønderbamseklem™ til alle damer

I anledning dagen i dag, valentinsdagen, så tildeler jeg hermed min helt spesielle trønderbamseklem™ til enhver dame som titter innom og legger inn en kommentar. :)

Jeg har blitt fortalt at i Finland kalles denne dagen Alle venners dag. Til dere som kan finsk har jeg derfor en "hemmelig" tilleggshilsen:
Hyvää Ystävänpäivää! Rakkaus te kaikille.

Kos dere, damer! :)

Søndagslykke

Minus ni


pluss nitten


teen er varm

og Bagheera

ligger på fanget

Når sola går ned

Mist ikke håpet

Når sola går ned

kommer stjernene fram



Vi som har opplevd

nattens magiske punktlysteppe

har en rikere dybde i livet

enn de som kun

har levd i solskinn

Palmeolje, usunt og miljøødeleggende

I følge Framtiden i våre hender er den norske påleggsprodusenten Mills den største importøren av den omstridte palmeoljen til Norge. Mills bruker om lag 7000 tonn råvarer som er utvunnet fra den omstridte oljen, i bl.a majones, kaviar og andre pålegg. I produktenes innholdsdeklarasjoner står palmeoljen som uspesifisert "vegetabilsk fett" eller "vegetabilsk olje".

Mills kjøper palmeoljen fra det svenske selskapet AAK, som nekter å oppgi om deres palmeolje er produsert bærekraftig eller ikke. AAK hevder selvsagt at all deres olje er produsert bærekraftig, men nekter samtidig å redegjøre for 486 av sine 487 leverandører.

Palmeolje brukes i mange billigprodukter, som billig snacks, godteri, "evigvarende" kjeks og kaker, gratenger og altså også i diverse fettholdige påleggsvarer som f.eks majones og kaviar. Et sted mellom 10 og 50% av varene i de norske butikkhyllene inneholder palmeolje. 11 000 tonn palmeolje finner veien inn i Norge hvert år, og hele 2/3 av dette ender altså hos Mills Norge.

De fleste palmeoljeplantasjer er ikke anlagt bærekraftig. De ikke-bærekraftige palmeoljeplantasjene anlegges ved å rydde regnskog, brenne av jorda og plante palmeoljeplanter. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i Indonesia og Malaysia. Regnskogen som ryddes er bl.a de siste gjenværende leveområdene for den utrydningstruede menneskeapearten orangutang. De voksne apene drepes og apeungene som overlever selges som kjæledyr. I disse regnskogene bor også noen av verdens siste urfolk, som ved opprettelsen av plantasjene blir tvangsflyttet.

Gjennom regnskogsfondet gir Norge hver år flere milliarder kroner til arbeidet med å hindre avskoging i regnskogsbeltet. Når vi forbrukere kjøper matvarer som inneholder palmeolje (som altså ofte oppgis som uspesifisert "vegetabilsk fett" i innholdsdeklarasjonen), så støtter vi derfor indirekte avskogingen i regnskogsbeltet og utryddelsen av orangutangene.

Palmeolje er dessuten en ganske usunn matolje, med høyt innhold av mettede fettsyrer noe som bl.a er årsaken til høye nivåer av usunt kolestrol. Den eneste grunnen til at palmeolje brukes av mange matvareprodusenter er at den er billig. At den er billig skyldes først og fremst hvor og hvordan oljen blir produsert.

Mange internasjonale organisasjoner jobber derfor for å forby bruken av palmeolje. Selv har jeg forsøkt å unngå matvarer som inneholder palmeolje eller uspesifisert "vegetabilsk fett" i flere år nå, og nå oppfordrer jeg mine lesere om å gjøre det samme.

De egentlige stjernetegnene

Stjernetegnene i astrologien dekker hver 30 grader av ekliptikken, tilsammen 12 stjernetegn. Atrologiens horoskoper er basert på disse stjernetegnene. Men alle som selv har sett litt på stjernehimmelen med et stjernekart som hjelpemiddel har sett at de i alt 88 stjernebildene på himmelen sjelden er like store.

Så hvor store er de egentlige stjernebildene i ekliptikken (jordbaneplanet) og når er de egentlig? Her er en oversikt basert på reelle astronomiske observasjoner (datoene fra astrologiske tabeller i parantes):



Vannmannen (Aquarius), 16. febr. - 11. mars (20. jan. - 18. febr.)

Fiskene (Pisces), 11. mars - 18. april (19. febr. - 19. mars)

Væren (Aries), 18. april - 13. mai (20. mars - 19. april)

Tyren (Taurus), 13. mai - 21. juni (20. april - 20. mai)

Tvillingene (Gemini), 21. juni - 20. juli (21. mai - 20. juni)

Krepsen (Cancer), 20. juli - 10. aug. (21. juni - 21. juli)

Løven (Leo), 10. aug. - 16. sept. (22. juli - 22. aug.)

Jomfruen (Virgo), 16. sept. - 30. okt. (23. aug. - 22. sept.)

Vekten (Libra), 30. okt. - 20. nov. (23. sept. - 22. okt.)

Skorpionen (Scorpio), 20. nov. - 29. nov. (23. okt. - 21. nov.)

Slangebæreren (Ophiuchus), 29. nov. - 17. des.
- (Slangebæreren finnes ikke i astrologiens tabeller)
Skytten (Sagittarius), 17. des. - 20. jan. (22. nov.- 20. des.)

Steinbukken (Capricorn), 20. jan. - 16. febr. (21. des. - 19. jan.)



Astrologi kan nok være en morsom selskapslek for de som liker sånt, men det er altså ikke basert på vitenskap og reelle observasjoner av stjernehimmelen, men kun på kunstferdige tabeller som egentlig ikke bryr seg det døyt om hva som egentlig skjer på stjernehimmelen. Selv stjernebildene er altså feil.

Planeter og stjernebilder har ingen påvirkning på Jorda eller oss som bor her, det finnes ingen stråler eller krefter som f.eks endres vesentlig når en planet eller en tilsynelatende samling stjerner kommer opp over horisonten. Selv tyngdekreftene fra disse objektene er ikke målbare fra jordoverflaten selv med de mest fintfølende instrumentene som er konstruert. Og i hvert fall ikke på så små objekter som mennesker.

Selv månens tyngdekraftpåvirking er ikke målbar på mennesker på Jorda. Store objekter som Jorda selv og verdenshavene blir selvsagt påvirket av månen og av sola (flo og fjære), mens naboplaneter som Venus og Mars ikke gir noen utslag på noe som helst på Jorda. Tyngdekraften er en svært svak naturkraft, som dessuten svekkes med avstanden. Når du løfter en kopp fra bordet så overvinner du tyngdekraften fra hele Jorda, selv om Jorda er helt nære.

Den elektromagnetiske kraften, som vi bl.a kjenner fra magneter og elektriske motorer er mye sterkere på nært hold, men denne svekkes langt mer av avstander. Selv ikke verdens kraftigst tenkbare elektromagnet på Jorda ville hatt noen virkning på et jernstykke på månen.

Konklusjon

Å ta betalt for å stille astrologiske horoskoper og samtidig hevde at disse horoskopene representerer en eller flere sannheter, må derfor regnes som ren svindel.

Delelåning på tvers av bilmerker

Jeg leste nettopp et intervju med Lamborghini Miura-designeren Marcello Gandini (som var sjefdesigner hos Bertone på den tiden), og han avslørte at en av grunnene til at Miuras frontlykter fikk øyebryn (se bildet), var det faktum at lyktene egentlig var plukket fra Fiat 850 Spider, en bil som Bertone (ved daværende sjefsdesigner Giugiaro) både hadde designet og produserte for Fiat. Øyelokkene var et designgrep for å kamuflere lyktenes (billige) opphav.

Dette med å gjenbruke deler fra mer masseproduserte biler er noe som både Bertone og andre produsenter har gjort i stort monn. De utvendige dørhåndtakene og utløserhendelen til motorluke/bakre bagasjeromsluke på Fiat X1/9 (Gandini-design produsert av Bertone) også ble brukt i biler som Lancia Stratos, Lamborghini Jalpa, Ferrari/Dino 308 GT4, Maserati Khamsin og noen andre dyrgriper. Noe annet jeg fant ut nå nylig var at Lotus Esprit serie 1 faktisk brukte baklyktene til Fiat X1/9, og baklyktene til 60-tallets Lotus Europa var plukket fra Lancia Flavia. Frontlyktene på Lotus 7/Caterham Seven er de samme som satt på gråtasstraktoren (Massey Fergusson). Frontlyktene på Matra Bagheera var plukket fra Renault 12, bortsett fra lukemekanismen, som var Matras egen. Frontlyktene på den kileformede 3-hjulingen Bond Bug var hentet fra Fiat 127 og frontlyktene på Lotus Elise serie 1 var hentet fra Renault 4, inkludert de konvekse lykteglassene. Frontlyktene på Morgan Aero var plukket fra VW New Beetle, men lyktene hadde byttet side, det er derfor lyktene på Morgan Aero vender innover mot grillen.

Eksemplene på dette delelånefenomenet er utallige. Både på ytre og indre smådeler og selvsagt motorer/girkasser. Og altså ofte på tvers av bilmerker og produksjonsland. Alle som driver med restaurering av gamle biler er oppmerksomme på dette, for selv om originaldeler ofte er umulige å få tak i, så kan det hende at delene finnes i andre bilmiljø og fra andre deleleverandører.

Og nå utfordrer jeg mine bilinteresserte lesere:

Nevn flere eksempler på delelåning på tvers av bilmerker og produksjonsland, og da tenker jeg kun på deler utenpå og i interiøret, altså ikke mekaniske deler som motor/girkasse.

CO2-rensing på den glupe måten

Det finnes to måter å fjerne CO₂ fra naturgass på. Etter forbrenning, som er den tradisjonelle metoden, og som er den metoden Stoltenbeg-regjeringens "månelandingsprosjekt" på Mongstad er basert på. Dette krever et digert og kostbart røykrenseanlegg på slutten av gasskraftverket. Renseanlegget på Mongstad er kostnadsberegnet til 25 milliarder kroner. Og det kan kun fjerne ca 80% av CO₂-innholdet i avgassene. Dessuten øker brenselbehovet i anlegget med opptil 40%, så noe av vinningen går opp i spinningen. Anleggskostnadene på et gasskraftverk med denne typen CO₂-rensing øker til nesten det dobbelte av et gasskraftverk uten CO₂-rensing.

Men norske forskere ved NTNU/Sintef og UiO er nå i ferd med å utvikle en annen og mye glupere metode for rensing av naturgass, og de gjør det før forbrenning. Effektiviteten er nær 100%. 

Før forbrenning, går det an da? Jepp. Naturgass er nemlig i bunn og grunn samme typen stoff som olje, bensin, diesel osv, nemlig hydrokarboner. Og hva består hydrokarboner av? Jo, nettopp, bestanddelene er som betegnelsen avslører hydrogen og karbon.

Metoden går rett og slett ut på at man lager et kjeramisk mebran som kun slipper protoner (hydrogenkjerner) gjennom, og så elektroner da, som jo er enda mindre. Når protonene og elektronene kommer ut på den andre siden av membranet danner disse hydrogenkjernene og elektronene gassen hydrogen. For å få i gang prosessen må hydrokarbonet blandes med vann og varmes opp til ca 800 °C. Det som er igjen på innsiden av membranet når hydrogenet har trukket gjennom membranet er karbonet fra hydrokarbonet (naturgassen) og oksygenet fra vannet, noe som faktisk blir CO₂, som så kan pumpes ned i brønnen der naturgassen var tidligere. De norske forskerne har foreløpig kun laget 1 cm² av membranet, men regner med å lage stoffet i større skala de nærmeste 3-5 årene.

Forskerne ser for seg at hele prosessen skjer ute på produksjonsplattformen, man kan til og med sette et hydrogendrevet kraftverk der, som produserer strøm ved å brenne hydrogen i en gassturbin eller reagere hydrogenet gjennom en brenselcelle. Utslippet er i begge tilfeller rent vann. I stedet for en gassledning inn til land legger man da i stedet en strømkabel. Enkelt og greit.

For oss som er interessert i biler ser vi imidlertid en annen løsning, nemlig at hydrogengassen føres til land og siden kan brukes i bilene våre. Forresten, nevte jeg at all petroleum (jordolje) egentlig er hydrokarboner? Jepp, i prinsippet kan det nye membranet også brukes på olje og oljeprodukter.

For å ta den helt ut kunne man tenke seg at man fyller vanlig bensin/diesel og vann på bilens tank, og at skillemebranet sitter i bilen og får ut hydrogen, som så driver bilen framover enten ved at hydrogenet brukes i en forbrenningsmotor eller i en brenselcelle som gir strøm til en elmotor. Hva skulle fordelen med et sånt system være? Jo, hydrogen er vanskelig å lagre i tilstrekkelige megder til bruk i biler, bensin og diesel inneholder langt mer energi per liter tank enn det er mulig å oppnå med komprimering eller nedkjøling av hydrogen. Så forutsatt at kjeramermembranet ikke er for digert og tungt, så kunne man kanskje spare vekt ved å gjøre skilleprosessen i bilen etterhvert som man trenger hydrogen.

CO₂-en kan etterpå f.eks blandes i vann (som kullsyre i brus) og returneres til fyllestasjonen når man fyller nye hydrokarboner og nytt vann på bilens tanker. Kanskje. Jeg er verken en kjemiker eller forsker. Men jeg synes denne membranteknologien er spennende.

Et kalenderark rives av

Om vel ei uke er tidsperioden 2011 slutt og året 2012 begynner. Det er ikke spådd noen dramatikk i forbindelse med dette årsskiftet, så bortsett fra et par nyttårsbranner og noen ødelagte øyne på grunn av uforsiktig omgang med den typen sprengstoff som kaller fyrverkeri, så vil det mest dramatiske være at kalenderarket desember rives av og vi må henge opp en ny kalender på veggen.

Dette markerer at jorda nok en gang har fullført en runde rundt sola. Noen synes nok det er litt snodig at når det er vinter her oppe i nord, så er jorda nærmest sola. Jordbanen er nemlig ikke en sirkel rundt sola, men en oval ellipse. Ellipser har to brennpunkter, den totale avstanden fra et hvert punkt på ellipsen til begge brennpunktene er alltid den samme og sola er plassert i det ene brennpunktet på denne ellipsen. Det er egentlig midt i januar at jorda er aller nærmest sola, men forskjellen mellom fjerneste og nærmeste punkt er ikke så voldsomt stor, faktisk bare 2 prosent. Man kan derfor si at jordbanen er nesten-sirkulær.

Det er altså ikke sånn at det er vinter og mørkt fordi jorda er lengst unna sola på vinteren, for her i nord er det jo faktisk motsatt. Årsaken til årstidene er at jordaksen er skråstilt i forhold til jordbaneplanet, vinkelen er på 23½°. Ved vintersolverv (22. desember) peker nordområdene på jorda mest vekk fra sola, derfor er det vinter her nå. Samtidig peker sørområdene mest mot sola, så nå er det midtsommer på den sørlige halvkula. I Australia feirer de jul og nyttår midt i sommerferien (for de feirer jo jul og nyttår samtidig med oss), og man kan se solbrune nisser bade på solrike og sommervarme strender.

Faktisk gir jordbanens minimale flattrykking en viss effekt, vintrene er litt mildere i nord og somrene er varmest i sør, for det er jo nå rundt årskiftet at jorda er nærmest sola. Så det er ikke bare Golfstrømmen og global oppvarming som gjør at vi opplever milde vintre her oppe i nord. Vintrene våre får faktisk litt hjelp fra jordbanen også.

Men hovedårsaken til at vi har levelige forhold i Norge er selvsagt Golfstrømmen. Hvis vi sammenligner med resten av verden, så ser vi at Trondheim ligger like langt mot nord som Fairbanks i Alaska. Og der er det omtrent tjueåtte minusgrader (normaltemperatur) på denne tiden av året. Uansett, hvis det regner på julaften der du bor, så kan du trøste deg med at vi har det faktisk ganske bra her i Norge på vinteren. Regnvær er jo et fint utevær å være inne i, og det kan jo ofte være ganske trivelig å være inne i jula, med funklende julelys og julepynt.

God jul og et godt nytt år!

Ingen utenomjordiske besøk

Er det virkelig så usannsynlig at det finnes intelligent liv, som kan ligge millioner av år foran oss i utvikling, på andre planeter i universet? Nei, egentlig ikke.

Derfor mener mange at dette gjør det både mulig og sannsynlig at Jorda kan ha blitt besøkt av utenomjordiske sivilisasjoner opptil flere ganger. F.eks for å hjelpe egypterne å bygge pyramider.

Hvorfor? Hva er så eksepsjonelt med Jorda egentlig?

Joda, vi som bor her synes selvsagt den er enestående. Vi synes den er vakker og interessant. Og for oss ligger den midt i universet. Sånn sett synes vi at Jorda er en opplagt planet å besøke for utenomjordiske.

Men for de andre, selv de som tilhører den samme galaksen som oss, så er solsystemet faktisk en utkant i ødemarken. Solsystemet ligger nærmest for seg selv, i utkanten av en av en av galaksens ytterste spiralarmer.

Det lysbåndet vi ser som Melkeveien er egentlig bare den sentrale strengen i den spiralarmen vårt solsystem er en del av. De andre stjernene vi ser på nattehimmelen tilhører den samme spiralarmen som vi er i. Vi ser altså bare en liten flik av vår egen galakse. Galaksens sentrum og resten av Melkeveien er usynlig for oss i synlig lys. Vi synes kanskje det er kort til neste nabostjerne, bare 4,2 lysår (1 lysår = 9,46 billioner km). Men i mesteparten av Melkeveien er dette faktisk en ganske svær avstand mellom nabostjerner.

Avstandene i universet er enorme, men selv innen vår egen galakse er avstandene enorme. Å reise til nærmeste nabostjerne med de raskeste menneskapte romskipene vi hittil har konstruert ville ta oss over 160.000 år. Men nabostjernen har ingen beboelige planeter rundt seg, kun en annen stjerne som den danser tango med. Vår nabostjerne tilhører en såkalt dobbeltstjerne.

Den nærmeste beboelige planeten ligger kanskje 50 lysår unna eller mer. Selv om de utenomjordiske vesnene har utviklet en teknologisk snarvei som tillater reising i lyshastighet så vil reisen fra nærmeste beboelige planet kanskje ta lengre tid enn et helt menneskeliv. Hver vei.

Å besøke Jorda er derfor ikke det opplagte valget for en fremmed sivilisasjon. Det finnes garantert millionvis av mer opplagte valg, også selv om de søker etter liv på planeter i andre solsystem enn der de selv kommer fra. Selv om de søker i vår del av galaksen er det større sjangs for å finne noe mot galaksearmens senterstreng enn i ødemarken ute mot kanten av armen.

Det er ulogisk for oss å dra til ei gamme langt innpå Finnmarksvidda for å kjøpe en liter melk, når vi får likedan melk på super'n på hjørnet. Enda mer ulogisk vil det være for en utenomjordisk sivilisasjon å dra til de ytterste utkantene i de mest øde delene av galaksen for å lete etter liv.

Det er altså kosmologisk sett usannsynlig at noen utenomjordiske sivilisasjoner har besøkt oss. Eller planlegger å gjøre det.

Sci-fi-forfatteren og matematikeren Arthur C. Clarke sa i 1996 følgende:
– I'm sure the universe is full of intelligent life. It's just been too intelligent to come here.