Nabokatten Ludvig snuser på verden

En nabokatt snuser på buskene mine. Myser. Snur seg mot meg. Lukker øynene. Snur seg vekk. Tar noen få forsiktige skritt. Langsomt og avmålt. Stopper. Snuser igjen. Flere skritt. Mer snusing. Det er noe som må sjekkes for hvert femte skritt. Noe nytt? Neppe, for den ser aldri overrasket ut. Noe kjent? Antagelig, men kanskje i en ny kombinasjon. En ny kombinasjon for hvert femte skritt. Til slutt er den nederst i hagen. Der gjør den seg lav og smyger seg elegant gjennom et hull i hekken. Halespissen er det siste jeg ser av den. Så er den ute av min verden. Det er nok godt å være katt i dag.

Nabokatten Ludvig

Det er en stille søndag morgen med lett yr i lufta. Nabokatten sitter på terassen og myser rett ut i lufta. Sånn kan den sitte i evigheter, med bare å vri litt på hodet av og til. Sitte og myse etter tegn på noe, et eller annet. Den lurer nok på om det ikke snart kan bli solskinn igjen slik at den kan legge seg under favorittbusken sin og bare være katt.