Sykkel og hest, en veilleding

Etter en "episode" jeg opplevde i fjor vår ba jeg Hilde Nordskag fra hestemiljøet på Vådan gård forfatte en veilleding om hvordan syklister bør oppføre seg i møter med hest for å unngå farlige/ubehagelige episoder både for syklist, rytter og hest. Og litt om hvorfor hester oppfører seg som de gjør.

Denne veilledingen ble opprinnelig postet på turbloggen til Romemyras søndagspedalister. Men det kan sikkert være flere som kan ha nytte av å lese dette, derfor reposter jeg denne veilledingen her, nå i begynnelsen av årets sykkelsesong.

Litt om hesten:
Hesten er et flokkdyr, men først og fremst et flukt-dyr. Dette betyr at ved tegn til fare, så velger hesten å flykte – hals over hode – slik at den ikke skal bli spist av rovdyr. Dette gjelder også tamhesten, da dette instinktet knyttet til overlevelse er veldig, veldig sterkt. Dette betyr også at hvis én hest skulle reagere på noe den synes er skummelt, så vil sannsynligvis hele flokken følge etter, uansett om det sitter en rytter oppå eller ikke.

Heldigvis vil de fleste hestefolk være ansvarlige hestefolk, og jobber mye med miljøtrening med hesten, slik at den skal blir tryggere på miljøet den ferdes i. Dette gjør at den vanligvis takler situasjoner som gjentar seg i nærmiljøet, og vi hestefolk kaller den for ”trafikksikker”. Dette vil si at de fleste hester er trygge på omgivelsene de ferdes i, med de medtrafikanter de omgås, men likevel kan hester skvette til når de blir overrasket (det samme gjør jo vi mennesker), og akkurat når den skvetter til kan jo ting skje. Unntakene er de yngre hestene som ennå er under opplæring, eller hester som har blitt flyttet til et helt annerledes miljø (f.eks utenlandske hester som ikke er vant til snø, skigåere og akebrett).

Hva er skummelt for en hest?
Alt som er ikke er som vanlig er skummelt. Alle avvik fra normalen er skummelt. Hvis hesten har gått den samme ruta hver dag, og det plutselig sitter noen på en trestamme og spiser nistepakken sin, så er dette et avvik og må følges opp av hesten. Hvis nistespiseren kom litt brått på (rett rundt en sving), kan det være grunn nok for hesten til å snu tvert, og vi har en ”situasjon”. Enkelte hester er så redd for avvik, at de ikke vil gå over skygger på veien. Heldigvis er dette ekstreme tilfeller, og vi sier at akkurat denne hesten ”ser spøkelser” overalt. Slike hester prøver vi å unngå når vi er på hestehandel.

I møte med en syklist, er det flere faktorer som kan trigge flukt-instinktet:
• Syklisten kommer i mot i stor fart (gjerne flere i bredden):
Dette gjør at hesten føler seg jaget, og den vil når syklisten(e) kommer nær nok, snu og flykte.
• Syklisten kommer bakfra i stor fart: Ditto.
• Syklisten kommer overraskende rundt en sving forfra eller bakfra, og syklisten bråbremser:
Hesten blir først overrasket, og deretter får den bekreftet at dette er skummelt når syklisten tråkker inn bremsen, for det fører gjerne til en ulende bremselyd og krafsing i grus – dobbelt skummelt! Dette er den verste formen for møte, da rytter er like uforberedt som hesten og ikke rekker å utøve kontrolltiltak.

Hvordan ser du på hesten at den er nervøs?
• En spent eller nervøs hest holder hodet høyt, og kan til dels senke bakparten.
• Den kan ”danse” på stedet, eller kaste seg rundt og prøve å springe.
• Rytteren har ofte korte, stramme tøyler.
En avslappet hest henger med hodet, eller holder hodet så vidt over ryggnivå. Rytteren har ofte slakke tøyler.

Si fra at du kommer!
Vi opplever stadig at syklister er så lydløse at vi ikke merker at dere kommer før dere er helt innpå. Da kan både hest og rytter skvette til. Hesten har som regel bedre hørsel enn rytteren, men er vinddraget fra hesten og skogbunnen myk, så kan du komme veldig nært før hesten merker deg. Det er bedre for hesten å vite at du kommer på lang avstand, så hvis du ser en hest kan du gi deg til kjenne tidlig, for eksempel ved bruk av sykkelbjella. Du kan også rope/snakke til rytter og spørre om det er greit at du passerer.

Ikke bråbrems!
Som nevnt over, fører dette gjerne til at bremsene uler og dekkene krafser i grusen. Dette er ekstra og uvante lyder, som forsterker den episoden som kanskje bare var litt ubehagelig i utgangspunktet. Til og med de mest erfarne/trafikksikre hestene kan bryte ut i panikk når syklisten bråbremser.

Passering av hest
• Er hesten avslappa, så kan du passere syklende – helst i tilnærmet gangfart.
• Hvis du må passere en spent eller nervøs hest, er det beste at hesten får passere deg. Dvs. at du går av sykkelen og står stille mens hesten passerer. Prøv å holde en så god avstand som mulig, i tilfelle hesten kaster seg rundt. En nervøs hest blir ekstra nervøs når den blir holdt i stående posisjon, og vil føle en liten lettelse hvis den får lov til å gå kontrollert forbi det som gjør den nervøs.

På lavt dekktrykk til Grønlia

Om somrene (det vil si hele den snøfrie sesongen) tar jeg med de som vil (som oftest naboer) på sykkelturer i marka, der vi som oftest ender opp på ei av markahyttene og tar en pratepause over en bolle/vaffel og en kopp kaffe. Deretter sykler vi tilbake. Vi kaller sykkelgruppa Romemyras søndagspedalister og det er ingen statutter eller medlemsavgift. Og alle som har lyst er like velkomne til å delta, også de som ikke bor i Romemyra.

De første turene på vårene pleier å gå til Rønningen eller til Skistua, for det er disse stedene som er tilgjengelige per sykkel først. Veiene til Grønlia, Lavollen og Elgsethytta er sjelden snøfrie før midten av mai. Klatreetappene opp til Estenstadhytta pleier vi å vente med til litt ut i sesongen, det blir rett og slett for tøft uten litt grunntrening på sykkelsetet.

Selv er jeg en av disse særingene som utstyrer sykkelen med piggdekk om vintrene og sykler hele året. Det er morsomt og spennende å kunne klatre opp og sette utfor bratte glatte bakker. Flere ganger hver vinter havner jeg på Rønningen, som brøyter kjøreveien opp hele vinteren. Men Grønlia er markafavoritten, så det hender jeg sjekker om det er mulig å sykle dit også på vinterføre. Dessverre er det som oftest for lite bæreevne for sykkel det siste stykket inn mot hytta, men i går bar det sånn noenlunde. Jeg måtte leie sykkelen noen steder, men stort sett syklet jeg oppe på snødekket.

Jepp, hvis snødekket er fast nok og man benytter et triks, så går det. Trikset har jeg snappet opp på et nettforum for terrengsyklister: Jeg slapp ut mye av lufttrykket i dekkene slik at det kun var ca 25 psi i hvert dekk (jeg hadde med dekktrykkmåler). Dermed fikk dekkene større bæreflate og istedet for at dekkene skar seg ned i snøen så fløt de i stor grad oppå.

Så på Skjærtorsdag (i går) syklet jeg altså til Grønlia. Og skrev en hilsen i gjesteboka (bildet). Det ble imidlertid en våt tur. Det duskregnet lett helt til jeg nådde hytta, men det hadde økt på endel da jeg var klar for returen. Jeg valgte dessuten en skogsvei tilbake som flere steder var digre gjørmehull. Så vel hjemme var jeg komplett gjennomvåt. Men det var likevel en aldeles storartet opplevelse. :)

I dag er det blå himmel og strålende sol, så kanskje jeg kan få med meg noen på en tur til Rønningen eller Skistua?

THMPD – EUs direktiv om naturpreparater

Alternativistene har nå underskriftkampanjer for å stoppe sluttføringen av Traditional Herbal Medicinal Products Directive, et EU-direktiv som forbyr salg av ikke-godkjente naturpreparater fra 30. april i år. Det alternativistene samtidig lar være å nevne er at direktivet, som faktisk ble innført for 7 år siden, inkluderer en godkjenningsordning for naturpreparater, og at det kun er de preparatene som fortsatt ikke er godkjent 7 år etter at direktivet ble innført som nå forbys.

Alternativistene argumenter bl.a med at de "naturlige" preparatene er helt ufarlige, helt uten bivirkninger og at de er helt kjemifrie. Tull og tøys fra ende til anden. Alle stoffer er kjemiske, selv de "naturlige". Det kjemiske stoffet dihydrogen-monooksid finnes f.eks i store mengder i homeopatmedisin. Faktisk består de fleste homeopatpreparatene av 100% dihydrogen-monooksid. Kjemisk formel for dihydrogen-monooksid er H₂O, vanligvis kjent som rent vann.

Selsnepe, en av Norges giftigste planter

Er naturpreparater helt uten bivirkninger? Jeg nevner to velkjente vekster, begge er helt naturlige og viltvoksende i Norge, hvit fluesopp og selsnepe. Begge er dødelig farlige, sistnevnte finnes det ingen motgift mot. Mange andre vekster har også uheldige "bivirkninger". Store inntak av krydderurten malurt kan f.eks føre til sinnsykdom. Kombinerer man solhattolje med paracetamol (finnes i Paracet) kan enkelte faktisk dø av det. Men fordi solhattolje ikke er en godkjent medisin, så har man ikke lov å opplyse om dens mulige bivirkninger (ved en vitenskaplig dobbelt blindtest for noen få år siden viste solhattolje seg å ikke ha noen som helst gunstige virkninger, kun mulige bivirkninger).

Akkurat dette siste kan synes litt dumt, men hvis man skulle pålegge produsenter av solhattolje dette, så måtte man også opplyse om kjente mulige bivirkinger av mange vanlige matvarer. Melk og egg kan f.eks gi allergiske reaksjoner for enkelte. Bivirkninger er altså ikke noe som kun skolemedisiner er belemret med, men det er kun skolemedisinprodusenter som er pålagt å opplyse om dem.

Er naturpreparater uten unntak ufarlige fordi de er naturlige? De aller farligste og dødelige giftene menneskene kjenner til er 100% naturlige. Et eksempel: Plantesaften fra spesielle lianer i Sør-Amerika er opphavet til nervegiften curare, som indianerne bruker på pilene sine for å bedøve dyret raskt og effektivt. Av dette stoffet fremstilles bedøvelsesmiddelet curasit, som bl.a brukes for lokalbedøvelse i forbindelse med øyeoperasjoner.

Og dermed er jeg fremme ved sluttpoenget mitt: De fleste skolemedisinene er basert på urteekstrakter og andre naturlige virkestoffer som beviselig fungerer. Skolemedisin er altså veldig ofte godkjente naturpreparater. De naturpreparatene som beviselig ikke fungerer eller som ikke er bevist at de fungerer vil EU nå forby salget av. Det må kunne regnes som et framskritt. Selvsagt vil de som lever av å selge uvirksomme naturpreparater være uenige i min konklusjon.

Les om EU-direktivet om naturpreparater på Wikipedia.

Se alternativistenes "informasjonsjonsvideo" på Youtube, full av faktafeil, antagelig tilsiktet.