Men det holder ikke bare å sette opp et forbudsskilt, sykkelturistene må lett finne den alternative traséen uten å være lokalkjente.
Turister er ikke lokalkjente, det sier seg selv, og små og tilfeldige skilt er da ikke godt nok. Tydelig og opplysende sykkeltraséskilting er stort sett fraværende i Norge. Det blir stadig flere sykkelturister i Europa, mange av disse finner også veien til vårt storslagne land. Dette bør norske veimyndigheter ta seg ad notam. Det at man stadig vekk må stoppe utenlandske syklister i E6-tuneller er ikke et utslag av at utenlandske syklister liker å leke med livet, men at de ikke lett fant et reelt alternativ. Et lite rødt skilt som peker mot Hommelvik noen km før forbudsskiltet er bare forvirrende hvis vedkommende turist har tenkt seg til Trondheim.
Selv i storbyen Trondheim må man ofte være veldig lokalkjent for å skjønne hvor sykkeltraséene snor seg og hvor de fører til. Sykkeltraséene legges som oftest i hytt og pine fordi vegplanleggerne hele tiden glemmer at syklistene finnes når nye veier planlegges. Nylig ble en av hovedsykkeltraséene i Trondheim stengt i flere måneder og skiltingen henviste bare til et gatenavn på et underskilt på norsk. Man skal være ganske lokalkjent for å kjenne alle gatenavn i trønderhovedstaden. For byens innfødte beboere kan det kanskje være godt nok, men det er bare forvirrende for ferske utenbys studenter og ikke minst utenlandske sykkelturister.
Nå må Vegvesenet og skiltmyndighetene ta tak i dette før det skjer en tragisk ulykke med en utenlandsk sykkelturist, kanskje en hel familie på sykkeltur i fjordlandet i nord. En sånn ulykke vil kunne skade turist-Norges renommé.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar