”Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?” sa Nasse Nøff.
”Tenk om det ikke veltet,” sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.
Sånn er det jo i livet også. Vi planlegger ofte i detalj hva vi skal gjøre i en eller annen tenkt situasjon som vi tror vil skje. Men når det kommer til stykket, så skjer ikke situasjonen likevel, og all planleggingen vår er bortkastet.
Det er ofte mye god livsvisdom i bøkene om Ole Brumm. I stedet for å bruke så mye tid på å planlegge livet som vi ofte gjør, så burde vi være mer opptatt av å leve det mens vi har det. Vi får heller ta fremtiden som den kommer, for det som kommer kommer stort sett alltid uventet.
Dette er ikke dagen for lettvinte politiske poeng, men dagen for å ta vare på hverandre.
Det er lett å la følelser om hevn ta overhånd etter det som skjedde i Oslo og på Utøya i går 22. juli 2011, og f.eks kreve økte strafferammer for avskrekking og økt overvåking og økt væpning av politiet for å umuliggjøre at noe som dette kan gjentas. Selv straffepolitikk er politikk, ikke bare partipolitikk. Rett etter en sånn hendelse som dette er heller ikke vi helt tilregnelige, så en debatt om straff vil lett få et element av hevn. Hevn er en udemokratisk følelse. Jeg ber altså bare om at vi ikke blander politikk og følelser, derfor er dette ikke dagen for å diskutere straffepolitikk eller politikk generelt.
Dette er derfor dagen for familie, venner og kjente. Ta vare på de som har mistet noen og ta vare på hverandre!
Hanne Gannestad tvitret en setning natt til 23. juli, en setning som siden har blitt sitert av mange, bl.a statsminister Jens Stoltenberg:
"Når en mann kan forårsake så mye hat - tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen."
For et par år siden laget Norsk lastebileierforbund (NLF) en såkalt informasjonsvideo om lastebilenes blindsoner:
Konklusjonen i videoen er at det er de myke trafikkantene som har ansvaret for å ikke befinne seg i lastebilenes blindsoner.
Men er ikke dét fullstendig på hodet? Er det ikke trafikkanten selv som har ansvaret for å sjekke sine egne blindsoner? Det var da i hvert fall det jeg lærte da jeg selv tok billappen. Vi skulle ikke bare bruke speilet før feltskifte, men også vri hodet for å sjekke bilens blindsone. Først da hadde vi lov å skifte felt. Det å sjekke blindsonene var vårt ansvar som bilfører.
Etter at NLF lanserte sin ansvarsfraskivelsesvideo har jeg i flere debatter foreslått å installere blindsonekamera slik at sjåførene selv kan sjekke lastebilens blindsoner før igangsetting forover/bakover eller retningsendringer. På mange personbiler finnes det jo ryggekamera, så teknologien finnes, det er bare å ta den i bruk. Motargumentene jeg har blitt møtt med har stort sett vært klaging over at da blir det for mye å sjekke for de stakkars lastebilsjåførene. Hallo?
Men i dag oppdaget jeg en enkel liten video på Youtube der et transportbyrå (Nils Heggem AS) har tatt til fornuften og montert et blindsonekamera. Straks det høyre blinklyset settes på, så byttes bildet i bilens kjørekomputer/gps ut med utsynet fra kameraet:
Bravo! Noen har endelig skjønt det og tatt ansvar. :-)
I 1992 ga den franske new-age-duoen Deep Forrest ut CD-en Deep Forrest. Et av sporene var basert på den salomonske voggesangen Rorogwela*, sunget av den lokale sangeren Afunakwa. Deep Forrest brukte originalsangen og la på lag på lag med syntesizere og trommer. Sporet "Sweet Lullaby" ble mildt sagt en kjempehit og plata ble solgt i over 4 millioner eksemplarer.
Så populær ble melodien at den til og med ble brukt i reklamefilmer for bl.a Coca-Cola, Sony, Porsche, Neutrogena og Body Shop. Deep Forrest laget dessuten flere såkalte remikser av den og ga den ut på nytt på en ny CD med tittelen Sweet Lullaby. Denne ble utgitt i 1993.
En av de som hørte Sweet Lullaby var den polsknorske saxofonisten Jan Garbarek. I 1995 ga han ut plata Visible World og ett av sporene var Pygmy Lullaby. Tittelen var nok en misforståelse, for Deep Forrest hadde krydret plata si med samplede jungellyder og en tekstlinje som antydet at musikken kom fra pygmeenes rike i Afrika.
Garbarek hadde uansett kuttet ut både selve vokalsangen og alle syntesizerlydene, og dessuten lagt inn et røffere soloparti midveis. Men selve melodilinjen og stemningen var fortsatt umiskjennelig den samme, og bare for å nevne det, Garbareks versjon er svært hørbar musikk som det er lett å bli glad av. Behagelig, melodiøs og lekker.
* Originalsangen ble tatt opp av etnomusikologen Hugo Zemp i 1970 og utgitt på en UNESCO-plate med tradisjonsmusikk fra hele verden. Men det er godt mulig at denne vakre lille sangen slett ikke var tradisjonsmusikk, men var komponert av sangeren Afunakwa selv, hva som er rett får vi nok aldri vite.
Gjør ikke nordmenn noe annet enn å klage? Vanligvis er det for kaldt, og når det ikke er for kaldt er det sannelig for varmt. Og sannelig er det noen som klager på at det er for lyst også, selv om de mesteparten av året klager på at det er for mørkt.
Hvis dere ikke liker dere her, hvorfor bor dere her da?
Jeg bor i Trøndelag, som har ord på seg for å ha det mest skiftende været i landet. Her regner det halvparten av året, og resten av året kommer det våt snø. Hvis trøndere er brune skyldes det vanligvis rust.
Så jeg klager ikke på et par uker med litt varme og noen uker med lyse sommernetter, for det er antagelig et helt laaangt år til neste gang. I stedet nyter jeg varmen i langdrag. Klage og mure meg inne kan jeg da sannelig gjøre resten av året.
Sånn er det jo i livet også. Vi planlegger ofte i detalj hva vi skal gjøre i en eller annen tenkt situasjon som vi tror vil skje. Men når det kommer til stykket, så skjer ikke situasjonen likevel, og all planleggingen vår er bortkastet.
