torsdag 10. februar 2011

De som IKKE ble mirakuløst helbredet

Et utdrag fra en artikkel om alternativ behandling:


Avis- og ukebladoppslagene om mennesker som er blitt helbredet ved å gå til en eller annen alternativmedisiner er mange, og fremstår som en blanding av gladhistorier og reklame for den aktuelle typen behandling. Enkelthistoriene blir beviset på at «ja, det fungerer!». Folk blir plutselig friske av alt fra kreft til kolikk, enten det handler om aprikoskjernespising eller healing via telefon.
Men så lenge det ikke foreligger vitenskapelige beviser for hverken homøopati, healing eller de andre mange mer eller mindre fantasifulle behandlingsformene, må det vel finnes en slags antidote til fortellingene om alternativ suksess? Hvor er historiene om folk som har gått til alternativmedisinere og blitt verre? Eller i hvert fall ikke friske?
Frilansskribenten Audhild Skoglund har selv fått kjenne medaljens bakside på kroppen, hun var én av de som ble verre av alternativbehandlingen. Faktisk livstruende dårlig. Og hun ble helbredet av skolemedisin. Nå har hun gått noen saker nærmere etter i sømmene, og konklusjonen er ikke spesielt overraskende for oss som ikke godtar ethvert "hurra, jeg ble litt bedre!" som et fullgodt bevis på at denne typen behandling virker.

Les artikkelen De som ikke ble mirakuløst helbredet. Og gi meg gjerne din mening om dette temaet i kommentarfeltet under etter at du har lest artikkelen, også selv om du er uenig med min konklusjon. Og min konklusjon er den at lite eller ingenting av alternativbehandlingen kan bevises, og dette må derfor avvises som kvakksalveri.

4 kommentarer :

  1. Jeg er enig i at det er sjelden vi hører om de som ikke blir friske og at det gir et falskt bilde av alternativ medisin. Det er også utrolig mye som favnes under dette begrepet. OG det er veldig mye som ikke er så bra i den aksepterte medisinen også. Hvis det var litt mer åpenhet og interesse der for det andre, hadde det kanskje vært lettere å få bukt med det som er direkte humbug???

    SvarSlett
  2. Det er veldig veldig få mennesker som våger å stå frem med historien sin i MEDIA, enten det gjelder de som blir BEDRE eller de som IKKE blir bedre. Ville DU har stått frem i landsdekkende magasiner og fortalt at DU hadde blitt frisk av depresjon, fobi, angst, andre psykiske plager, eller andre litt intime plager som kanskje eksem på ikke nevnelige steder? etc? Tenk litt på det. De fleste føler absolutt ingen behov for å stå frem for å tilfredstille skeptikernes krav om bevis. For de som er blitt friske er dette faktisk mer enn nok. Og jeg tror også at humbug-terapeuter graver sin egen grav, de får dårlig rykte og ingen gidder å oppsøke dem. Det blir på samme måten som en elendig bilmekaniker. Ingen går til en so har dårlig rykte, eller hva? Jeg synes det er arrogant å avvise alt som ikke er vitenskapelig forklart som humbug. Dessuten: Fra 1. januar 2004 ble den norske såkalte «kvakksalverloven» (lov av 19. juni 1936 nr. 9 om innskrenkning i adgangen for den som ikke er helsepersonell til å ta syke i kur) opphevet. Denne loven ble fra samme dato erstattet av «Lov om alternativ behandling av sykdom». God bedring.

    SvarSlett
  3. "De fleste føler absolutt ingen behov for å stå frem for å tilfredstille skeptikernes krav om bevis."

    Det regnes ikke som vitenskaplig bevisførsel "å stå frem" verken med det ene eller det andre resultatet, men å la noen få vellykkede eksempler "stå frem" er en vanlig måte å "bevise" at alternativ behandling fungerer. Derfor er det på sin plass å også gi spalteplass til de som enten ikke ble bedre eller til og med verre av alternativ behandling.

    Innen skolemedisinen brukes aldri personer som "står frem" som bevis på at en behandling fungerer. Skolemedisinens virkning bevises kun med empiriske vitenskaplige metoder, som oftest i såkalte kliniske blindtester. Såvidt jeg har skjønt er det stor motvilje i alternativmiljøet mot å bruke kliniske blindtester for å dokumentere virkningen av behandlingene. Det henvises heller til at "mange blir friske".

    Det er faktisk ganske mange som blir bedre og friske helt av seg selv også, uten å oppsøke en eneste behandler eller lege. Hvordan kan alternativbehandlerne påstå at deres behandling er mer effektiv enn å la naturen gå sin gang, hvis metodene ikke blir vitenskaplig testet og dokumentert?

    Og loven om alternativ behandling betyr ikke at det er fritt fram for hvem som helst å gjøre hva som helst. Ganske mange alternative behandlere bryter også denne nye loven, men det ser ikke ut som de blir verken anmeldt eller tiltalt. Å omtale deler av alternativmiljøet som regelrett humbug, svindel og til og med kvakksalveri mener jeg derfor er på sin plass.

    SvarSlett
  4. Som mangårig ms-rammet har jeg sett og fått tilbud om mye rart det ikke nødvendigvis er spesielt god dekning for å tro virker... Jeg har deler din åpenbare skepsis til alternativ medisin, men tror vi skal ha en sunn skepsis til skolemedisin også. Hva er det med at anntidepressiva bare er testet på menn? Hvorfor kjenner de bare til 30% av virkningen til endel epilepsimedisin?
    Jeg tror en ganske sunn skepsis til medisiner generelt er helt ok..
    Interessant blogg, forresten.

    SvarSlett