Egen illustrasjon utført i Bryce 7 |
Hvorfor tror mange at mennesket eller en tilsvarende form som mennesket er en innebygd "funksjon" i evolusjonen? Hvis det var sånn burde det ha eksistert én eller flere dinosaursivilsasjoner også. Dinosaurenes tidsalder varte jo tre ganger så lenge som pattedyrenes tidsalder har gjort til nå, så de burde hatt mer enn god nok tid til å utvikle én eller flere høyintelligente arter. Men det skjedde altså ikke.
Når det skjer endringer i en arts miljø kan arten enten tilpasse seg, forutsatt at endringen skjer såpass gradvis at arten rekker å utvikle tilpasninger. Og det er ingenting i veien for at arten da kan bli dummere, hvis dette gir deres art en større sjangs til å overleve i de nye omgivelsene. Evolusjonen er nemlig ingen forutbestemt "stige" med retning. Evolusjon mot dummere arter har skjedd mange ganger tidligere i evolusjonens historie, høy intelligens er ikke nødvendigvis en fordel i alle miljø. Ellers, hvis miljøendringen skjer for fort, slik at arten ikke rekker å tilpasse seg, kan arten dø ut.
De miljøendringene som menneskene påfører planeten nå er altfor raske til at artene rekker å tilpasse seg, derfor dør det nå ut like mange arter som det døde ut for 65 millioner år siden, da Jorda ble rystet av det berømte asteroidenedslaget og påfølgende global vulkanvirksomhet, som førte til en ganske lang global "atomvinter". I forhold til evolusjonens utviklingstre er det derfor korrekt å karakterisere menneskenes raske miljøendringer som en global katastrofe på linje med den som utryddet dinosaurene.
Det at det foreløpig kun har vært én art av Jordas mange milliarder arter i evolusjonens historie som har utviklet en såpass høy intelligens som oss, nemlig vi selv, tyder på at høy intelligens slett ikke er en innebygd målfunksjon i evolusjonen. Øyefunksjoner har blitt utviklet hele elleve uavhengige ganger i evolusjonen, dette tyder på at selv om alle Jordas arter med øyefunksjon hadde forvunnet ved å knipse med fingrene, så ville denne funksjonen utviklet seg igjen. Det faktum at såpass høy intelligens som vår ikke har utviklet seg mer enn én gang i evolusjonens historie tyder på at evolusjonen foretrekker andre løsninger enn høy intelligens.
Den høye intelligensen koster nemlig, vi bruker forholdsvis mye mer mat for å holde liv i vår hjerne enn andre dyrearter behøver å bruke på sin hjerne. En art som lever i trygge omgivelser uten fiender eller miljøendringer, men med begrenset mattilgang, vil derfor i de fleste tilfellene bli dummere, fordi dette gir deres art bedre overlevelse i deres trygge miljø.
Hvis menneskene hadde forsvunnet ved å knipse med fingrene så hadde vi ikke etterlatt oss et tomt evolusjonsmessig "hull" som evolusjonen så hadde prøvd å tette eller fylle. De andre dyra på kloden ville ikke "tatt over", de ville bare fortsatt med sitt. "Hullet" etter oss ville bare blitt glemt av evolusjonen. Snipp snapp snute, "eventyret" ville være ute, og det ville ikke være noen annen art som kunne viderefortelle "legenden om mennesket".
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar