MGP-kommentar: Felegnikking og munnharpe?

Jeg ser aldri på musikkonkurransen Melodi grand prix. Verken den norske utgaven eller den europeiske. Jeg er enig at det finnes god og dårlig musikk. Men ikke at én melodi er ett eller to poeng bedre enn annen.

Stella Mwangi

Men jeg har fått med meg at en viss Stella Mwangi skal representere Norge i .... (fyll inn med en eller annen by i Europa). Hun er flott, kledelig mørkhudet, født i Kenya og oppvokst i Norge siden hun var 4 år gammel. Og hun føler seg norsk. Sangen "Haba haba" skal visstnok ikke passe nasjonalistene i dette landet, den er visst ikke hvit nok.

Se for eksempel en del av leserinnleggene under disse nyhetsartiklene:
Varaordfører slang med leppa (adressa.no)
Varaordfører må beklage (adressa.no)

For at dette handler om hudfarge er vel ingen i tvil om? Nasjonalistene vil nemlig ha forbud mot "utenlandsk" musikk i den norske MGP-finalen. Det rare er at de ikke har fremmet dette forslaget tidligere.

For Norge har flere ganger blitt representert av "utenlandsk" musikk. Både rock (usansk), pop (usansk), køntri (usansk) og diverse annen importvare var visstnok helt greit? I bidraget Nocturne var vi representert med en flott irsk fiolinist, halve Bobbysocks var svensk og Aleksander Rybak var russer. Men disse hadde hvit hud, og da var visst alt greit?

Men Stella er altså mørkhudet og vant med latininspirert musikk, altså musikk med opphav i land der hvite er i mindretall. Og først da reiser nasjonalistene bust. Og så hevder de at dette ikke er rasistisk. Pøh! Og pføy!

Hvis nasjonalistene virkelig var opptatt av erkenorsk kultur burde all angloamerikanske musikkformer også utestenges. Og så satt vi igjen med uendelig felegnikking, mytiske langeleikslåtter og hunnharpe, til nød iblandet litt joik. Og da vel og merke kun hvit joik?

Jeg synes det er et flott signal vi sender til Europa i år. Vi viser fram Norge som et åpent og fritt land der mangfoldig likeverd er en kjerneverdi. Det er dette Norge jeg vil ha og være en del av, ikke et land av navlebeskuende fjøsnisser som samles i løa, gnikker på felene sine og forbyr andre å gjøre noe annet enn det fjøsnissene liker.

Det er lite trolig at jeg kommer til å se den internasjonale finalen, uansett. Men jeg er skikkelig stolt over å være norsk denne gangen. Minst like stolt som den gangen Nocturne var det norske bidraget, kanskje den aller beste MGP-melodien noensinne (jeg så ikke MGP da heller). :)