Delelåning på tvers av bilmerker

Jeg leste nettopp et intervju med Lamborghini Miura-designeren Marcello Gandini (som var sjefdesigner hos Bertone på den tiden), og han avslørte at en av grunnene til at Miuras frontlykter fikk øyebryn (se bildet), var det faktum at lyktene egentlig var plukket fra Fiat 850 Spider, en bil som Bertone (ved daværende sjefsdesigner Giugiaro) både hadde designet og produserte for Fiat. Øyelokkene var et designgrep for å kamuflere lyktenes (billige) opphav.

Dette med å gjenbruke deler fra mer masseproduserte biler er noe som både Bertone og andre produsenter har gjort i stort monn. De utvendige dørhåndtakene og utløserhendelen til motorluke/bakre bagasjeromsluke på Fiat X1/9 (Gandini-design produsert av Bertone) også ble brukt i biler som Lancia Stratos, Lamborghini Jalpa, Ferrari/Dino 308 GT4, Maserati Khamsin og noen andre dyrgriper. Noe annet jeg fant ut nå nylig var at Lotus Esprit serie 1 faktisk brukte baklyktene til Fiat X1/9, og baklyktene til 60-tallets Lotus Europa var plukket fra Lancia Flavia. Frontlyktene på Lotus 7/Caterham Seven er de samme som satt på gråtasstraktoren (Massey Fergusson). Frontlyktene på Matra Bagheera var plukket fra Renault 12, bortsett fra lukemekanismen, som var Matras egen. Frontlyktene på den kileformede 3-hjulingen Bond Bug var hentet fra Fiat 127 og frontlyktene på Lotus Elise serie 1 var hentet fra Renault 4, inkludert de konvekse lykteglassene. Frontlyktene på Morgan Aero var plukket fra VW New Beetle, men lyktene hadde byttet side, det er derfor lyktene på Morgan Aero vender innover mot grillen.

Eksemplene på dette delelånefenomenet er utallige. Både på ytre og indre smådeler og selvsagt motorer/girkasser. Og altså ofte på tvers av bilmerker og produksjonsland. Alle som driver med restaurering av gamle biler er oppmerksomme på dette, for selv om originaldeler ofte er umulige å få tak i, så kan det hende at delene finnes i andre bilmiljø og fra andre deleleverandører.

Og nå utfordrer jeg mine bilinteresserte lesere:

Nevn flere eksempler på delelåning på tvers av bilmerker og produksjonsland, og da tenker jeg kun på deler utenpå og i interiøret, altså ikke mekaniske deler som motor/girkasse.

Utradisjonelle julekort

Hvor mange julekort med nisser, snø, fuglenek og engler har du sett i ditt liv? Sååå mange? Jeg også. Og jeg har ikke noen planer om å fylle verden med flere slike, jeg synes at nok er nok. Så når jeg får spørsmål om å lage julekort og julehilsner, da liker jeg å tenke utradisjonelt. Heldigvis får jeg som oftest lov til det av de som spør meg om hjelp.

Her viser jeg tre eksempler, det øverste laget jeg for borettslaget hvor jeg bor for tre år siden. Det er et interiørbilde av kirkerommet i Tautra-klosteret, men jeg la inn relieffbokstaver i to av veggene, som om de var frest inn veggplatene med en diger figurfres. På endeveggen la jeg inn signaturene til de som satt i borettslagsstyret.

Nummer to ble sendt ut via epost fra et firma i Trondheim tidligere denne uka, et firma som leverer tekstiler, gardiner og møbler til skoler, institusjoner og bedrifter. Denne julehilsnen skulle samtidig lansere firmaets splitter nye logo, som jeg designet tidligere i år. De dekorative "trærne" består rett og slett av logoen skråstilt og stablet opp til en trelignende fasong, og bildet av medarbeiderne ble photoshoppet inn i denne kunstige juleskogen. Firmaet ville at julehilsnen skulle oppfattes som utradisjonell, fresj og litt oppsiktsvekkende, og de var godt fornøyd med resultatet. De har også mottatt flere positive tilbakemeldinger. Det å lage julekortet tok en dag, inkludert fotograferingen av medarbeiderne.

Det nederste var mitt private kort i 2007. Motivet var et bilde fra en jazzkonsert inne i en fjellhall i et underjordisk kraftverk på Sørlandet, Kjerka kraftverk i Åseral (700 meter inn i fjellet). Bildet ble tatt på frihånd med et digitalt kompaktkamera, og det ble valgt ut både på grunn av farger, komposisjon og ikke minst fordi det var et av de få noenlunde skarpe bildene fra serien jeg tok i fjellhallen. Musikerne på scenen var bl.a bassisten Arild Andersen og sangeren Kirsten Bråten Berg, en bergtagende konsert i dobbelt betydning.