Forby fortaussykling i Norge, som i resten av verden

Fortausssykling (og sykling på gangsti) er en uting og burde vært forbudt i Norge, som i resten av verden. Selv i våre naboland Danmark og Sverige er det helt forbudt å sykle på fortauet. Det er nesten det i Norge også, tillatelsen til fortaussykling er et unntak også i det norske regelverket:



Trafikkreglene §18.3
"Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart."

I de fleste tilfellene, der det er normalt mye fotgjengere på fortauet, er det altså forbudt å sykle på fortauet i Norge også. Vil du ikke sykle i kjørebanen må du da leie sykkelen på fortauet hvis det er en del fotgjengere der. I følge politiet skal sykling på fortauet foregå på fotgjengernes premisser, det betyr bl.a at å plinge på fotgjengere på fortauet ikke er tillatt. Man kan til nød gi seg til kjenne ved et forsiktig "Unnskyld, jeg vil forbi!"


Gang- og sykkelveier (ofte feilaktig omtalt som sykkelstier av antisyklister) er en hybrid som selv veimyndighetene nå innrømmer er en miss. Det finnes ikke noe eget regelverk for disse, det betyr at i rettspraksisen anses også disse som fortau. Syklister som ferdes der må altså juridisk sett redusere farten til tilnærmet gangfart hver gang de passerer gående, hvis ikke risikerer de å bli dømt for uaktsomhet hvis de sykler på en fotgjenger med musikk i ørene som plutselig skjærer over fra den ene til den andre siden uten å se om det er klart, slik fotgjengere kan på vanlige fortau.

Skiltet og markert sykkelfelt. Det er enveiskjørt.
Bilister har ikke lov å stanse eller parkere i det,
eller benytte det for forbikjøring.

Heldigvis er det ikke påbudt for syklister å benytte gang- og sykkelveier der de finnes. Vegdirektoratet og politiet anbefaler at raske syklister (hastighet over ca 20 km/t) benytter kjørebanen, ikke gang- og sykkelveien.



Dagens nyvei-løsninger går derfor på å anlegge sykkelfelt eller rene sykkelveier i tillegg til vanlig kjørebane og fortau/gangsti, der det er plass til slike løsninger. Men inntil dette er ordnet er det best om de raske syklistene sykler i kjørebanen, ikke på fortau eller gang- og sykkelveier.

Dårlig sykkeltraséskilting i Norge

Tidligere i dag ble Helltunellen nordøst for Trondheim stengt, da en utenlandsk sykkelturist hadde syklet inn i den. Det er motorveien mellom Trondheim og Stjørdal som går gjennom Helltunellen, og den er derfor skiltet med sykkelforbud. Politiet kalte det "en livsfarlig lek med livet" på en twittermelding og geleidet syklisten til en tryggere trasé. Les mer om saken på adressa.no.

Men det holder ikke bare å sette opp et forbudsskilt, sykkelturistene må lett finne den alternative traséen uten å være lokalkjente.

Turister er ikke lokalkjente, det sier seg selv, og små og tilfeldige skilt er da ikke godt nok. Tydelig og opplysende sykkeltraséskilting er stort sett fraværende i Norge. Det blir stadig flere sykkelturister i Europa, mange av disse finner også veien til vårt storslagne land. Dette bør norske veimyndigheter ta seg ad notam. Det at man stadig vekk må stoppe utenlandske syklister i E6-tuneller er ikke et utslag av at utenlandske syklister liker å leke med livet, men at de ikke lett fant et reelt alternativ. Et lite rødt skilt som peker mot Hommelvik noen km før forbudsskiltet er bare forvirrende hvis vedkommende turist har tenkt seg til Trondheim.

Selv i storbyen Trondheim må man ofte være veldig lokalkjent for å skjønne hvor sykkeltraséene snor seg og hvor de fører til. Sykkeltraséene legges som oftest i hytt og pine fordi vegplanleggerne hele tiden glemmer at syklistene finnes når nye veier planlegges. Nylig ble en av hovedsykkeltraséene i Trondheim stengt i flere måneder og skiltingen henviste bare til et gatenavn på et underskilt på norsk. Man skal være ganske lokalkjent for å kjenne alle gatenavn i trønderhovedstaden. For byens innfødte beboere kan det kanskje være godt nok, men det er bare forvirrende for ferske utenbys studenter og ikke minst utenlandske sykkelturister.

Nå må Vegvesenet og skiltmyndighetene ta tak i dette før det skjer en tragisk ulykke med en utenlandsk sykkelturist, kanskje en hel familie på sykkeltur i fjordlandet i nord. En sånn ulykke vil kunne skade turist-Norges renommé.

Lastebileiernes ansvarsfraskrivelse, og løsningen

For et par år siden laget Norsk lastebileierforbund (NLF) en såkalt informasjonsvideo om lastebilenes blindsoner:

Konklusjonen i videoen er at det er de myke trafikkantene som har ansvaret for å ikke befinne seg i lastebilenes blindsoner.

Men er ikke dét fullstendig på hodet? Er det ikke trafikkanten selv som har ansvaret for å sjekke sine egne blindsoner? Det var da i hvert fall det jeg lærte da jeg selv tok billappen. Vi skulle ikke bare bruke speilet før feltskifte, men også vri hodet for å sjekke bilens blindsone. Først da hadde vi lov å skifte felt. Det å sjekke blindsonene var vårt ansvar som bilfører.

Etter at NLF lanserte sin ansvarsfraskivelsesvideo har jeg i flere debatter foreslått å installere blindsonekamera slik at sjåførene selv kan sjekke lastebilens blindsoner før igangsetting forover/bakover eller retningsendringer. På mange personbiler finnes det jo ryggekamera, så teknologien finnes, det er bare å ta den i bruk. Motargumentene jeg har blitt møtt med har stort sett vært klaging over at da blir det for mye å sjekke for de stakkars lastebilsjåførene. Hallo?

Men i dag oppdaget jeg en enkel liten video på Youtube der et transportbyrå (Nils Heggem AS) har tatt til fornuften og montert et blindsonekamera. Straks det høyre blinklyset settes på, så byttes bildet i bilens kjørekomputer/gps ut med utsynet fra kameraet:

Bravo! Noen har endelig skjønt det og tatt ansvar. :-)