Alt stemmer

Godfølelsen. :-)

Jeg har definitivt blitt funnet av drømmedama mi. For det var hun som fant meg. Det var hun som ba om å få bli venn med meg på fjesboka. Det var hun som tok det første skrittet. Det var hun som ba meg ut på den første deiten. En sykkeldeit, midt i blinken for meg. Og nå er vi begge ganske sikre på at vi er de rette for hverandre. For alt det vi setter mest pris på har vi felles.

Og i går, mens vi satt i sofaen hennes, oppdaget vi noe morsomt:
Vi har nesten nøyaktig like store hender. Vi oppdaget det da vi foldet dem i hverandre. Det var nesten som om de to hendene tilhørte samme person. Håndflata mi er kun noen millimeter lengre, og hennes lillefingre er kun noen millimeter kortere enn mine. Fingrene mine er litt tykkere, og neglene mine er kortere klipt. Men bortsett fra det så det nesten ut som hendene våre var støpt i samme form, ledd for ledd var fire av fingrene på hver hånd nøyaktig like lange, på millimeteren. Vi ble helt fasinert over dette faktumet. Det var som om en eller annen universell lovmessighet hadde bestemt at disse hendene en dag skulle foldes i hverandre og at de derfor måtte passe til hverandre som hånd i hanske.

Jeg blir bare mer og mer sikker på at dette er den ultimate drømmedama mi. Full "match" på alle punkt. Rett og slett den man kaller "den rette". Dessverre tok det meg lang tid å finne henne, og så var det altså hun som fant meg. :-)

Det motsatte av kjærlighet er ikke hat

Den jødiske menneskerettsforkjemperen Elie Wiesel sa en gang at det motsatte av kjærlighet ikke er hat, men ignoranse likegyldighet.

Lotus' faceless-kampanje 2008

Det å bli oversett og redusert til ingenting er faktisk vondere for oss mennesker enn å bli hatet. For vi er et flokkdyr som elsker andre menneskers oppmerksomhet. Når vi blir ignorert blir vi jo faktisk støtt ut av flokken. Og det er dét vi frykter aller mest, å ikke bli sett, å bli usynliggjort, å bli utstøtt.

Å bli utstøtt fra den flokken man føler mest tilhørighet med, de menneskene i den innerste sirkelen, de man er mest glad i, det er det vondeste man kan oppleve som menneske.

Det er trist å vite at usynliggjøring av mennesker faktisk skjer rundt omkring i verden hver eneste dag.

Heldigvis finnes det organisasjoner som har som selvpålagt oppgave å oppdage og ta vare på de usynlige blant oss. Jeg er ikke religiøs, men anerkjenner viktigheten av det arbeidet som gjøres av Frelsesarméen og Bymisjonen. Disse synliggjør de mest utstøtte og usynlige av oss, uteliggere og andre nederst på den sosiale rangstigen. Og jeg støtter fullt og helt arbeidet som gjøres av f.eks Amnesty International. Sistnevnte jobber jo bl.a med synliggjøring av de som er dømt til usynliggjøring, til å gjemmes bort fordi de har meninger som mer eller mindre går på tvers av det som er tillatt i det samfunnet de tilhører.

Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er ignoranse likegyldighet. Kloke ord.
Tenk over det og bli opptatt å se dine medmennesker, å få de til å føle seg sett.