Bursdag 30. februar

I 1712 hadde februar 30 dager, i Sverige.

Danmark, Norge og noen andre land byttet fra den julianske kalenderen til den gregorianske kalenderen i 1700, ved å hoppe rett fra 18. februar til 1. mars. Den julianske kalenderen hadde nemlig ikke unntakets unntak med at hele hundreår som ikke er delelig med 400 ikke var skuddår.

Men i Sverige bestemte de seg for å foreta en gradvis overgang ved å sløyfe alle skuddårsdagene fram til 1740. Og det hadde nok fungert hvis det ikke var for at Sverige akkurat på starten av 1700-tallet var opptatt med helt andre ting, nemlig krig. Så de husket å sløyfe skuddårsdagen i 1700, men glemte det i 1704 og 1708. Dermed var kalenderen i Sverige i utakt med alle andre land, og svenskekongen skar i gjennom og bestemte at de skulle gå tilbake til den julianske kalenderen. For å få til det ga de 1712 en ekstra skuddårsdag, 30. februar.

Først i 1753 gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra 17. februar til 1. mars.

Historien sier dog ingenting om hva som skjedde med de stakkarene som ble født 30. februar 1712 og som aldri hele livet kunne feire den egentlige bursdagen sin ...

Et kalenderark rives av

Om vel ei uke er tidsperioden 2011 slutt og året 2012 begynner. Det er ikke spådd noen dramatikk i forbindelse med dette årsskiftet, så bortsett fra et par nyttårsbranner og noen ødelagte øyne på grunn av uforsiktig omgang med den typen sprengstoff som kaller fyrverkeri, så vil det mest dramatiske være at kalenderarket desember rives av og vi må henge opp en ny kalender på veggen.

Dette markerer at jorda nok en gang har fullført en runde rundt sola. Noen synes nok det er litt snodig at når det er vinter her oppe i nord, så er jorda nærmest sola. Jordbanen er nemlig ikke en sirkel rundt sola, men en oval ellipse. Ellipser har to brennpunkter, den totale avstanden fra et hvert punkt på ellipsen til begge brennpunktene er alltid den samme og sola er plassert i det ene brennpunktet på denne ellipsen. Det er egentlig midt i januar at jorda er aller nærmest sola, men forskjellen mellom fjerneste og nærmeste punkt er ikke så voldsomt stor, faktisk bare 2 prosent. Man kan derfor si at jordbanen er nesten-sirkulær.

Det er altså ikke sånn at det er vinter og mørkt fordi jorda er lengst unna sola på vinteren, for her i nord er det jo faktisk motsatt. Årsaken til årstidene er at jordaksen er skråstilt i forhold til jordbaneplanet, vinkelen er på 23½°. Ved vintersolverv (22. desember) peker nordområdene på jorda mest vekk fra sola, derfor er det vinter her nå. Samtidig peker sørområdene mest mot sola, så nå er det midtsommer på den sørlige halvkula. I Australia feirer de jul og nyttår midt i sommerferien (for de feirer jo jul og nyttår samtidig med oss), og man kan se solbrune nisser bade på solrike og sommervarme strender.

Faktisk gir jordbanens minimale flattrykking en viss effekt, vintrene er litt mildere i nord og somrene er varmest i sør, for det er jo nå rundt årskiftet at jorda er nærmest sola. Så det er ikke bare Golfstrømmen og global oppvarming som gjør at vi opplever milde vintre her oppe i nord. Vintrene våre får faktisk litt hjelp fra jordbanen også.

Men hovedårsaken til at vi har levelige forhold i Norge er selvsagt Golfstrømmen. Hvis vi sammenligner med resten av verden, så ser vi at Trondheim ligger like langt mot nord som Fairbanks i Alaska. Og der er det omtrent tjueåtte minusgrader (normaltemperatur) på denne tiden av året. Uansett, hvis det regner på julaften der du bor, så kan du trøste deg med at vi har det faktisk ganske bra her i Norge på vinteren. Regnvær er jo et fint utevær å være inne i, og det kan jo ofte være ganske trivelig å være inne i jula, med funklende julelys og julepynt.

God jul og et godt nytt år!

Hvorfor kalenderåret starter når det gjør

Det ville vært mer naturlig om året startet f.eks. ved vintersolverv, på første juledag eller vårjevndøgn. Det har vært ulike tradisjoner i ulike kulturer for når året startet. Noen kulturer telte et nytt år fra når de kunne begynne å dyrke jorda på våren, andre tilknyttet årets gang til en tilbedelse av sola, og da var det naturlig å starte nyåret midt på vinteren, altså når sola snur.

Vår kalender er et kompromiss, en tilpassing av den romerske kalenderen. Det romerske nyåret var i månedskiftet februar/mars (antagelig da såkornet skulle sås i jorda). Dette er årsaken til at september har forstavelsen sept, som jo betyr sju (ember betyr måned), okto betyr åtte, nove betyr ni og deci betyr ti. Vår kalender er altså ulogisk i forhold til disse månedsnavnene, dette er klare spor etter romernes kalender. Andre spor er selvsagt månedsnavnene juli og august, oppkalt etter keiserne Julius Cæsar og Augustus. Romerne opererte opprinnelig med skuddmåneder på slutten av året, senere ble dette endret til en ekstra dag på slutten av hvert fjerde år (juliansk kalender). Dermed havnet skuddårsdagen på slutten av februar, som jo var årets siste måned for romerne.

Da den kristne abbeden Dionysius Exiguus (Dennis den lille) i året 526 bestemte seg for å lage en kristen tidsregning som erstatning for datidens romerske, så brukte han selve det romerske kalendersystemet uendret, men flyttet nyåret til månedskiftet desember/januar. Han skulle nok gjerne vridd kalenderen ei uke ekstra slik at julekvelden havnet som årets siste dag, men han valgte å ikke gjøre det for å øke sjangsene for at det kristne Italia skulle innføre den nye kalenderen. I tillegg regnet han seg tilbake til hvilket år han mente Jesus ble født, bl.a ved å sammenligne med romerske kilder. Romerne var grundige byråkrater og hadde holdt orden på både når kong Herodes døde (sentral i historen om vismenne fra østen, beskrevet i Matteusevangeliet) og når den første folketellingen i Judea ble gjennomført (sentral i Lukasevangeliet, det som kalles julevangeliet).

Dessuten er det ingen som sikkert vet akkurat når på året Jesus egentlig ble født (forutsatt at han var en reell person). Pluss at jødiske guttebarn ikke regnes som skikkelig født før de omskåret, og på den tiden skjedde det ca én uke etter fødselen (Jesus ble jo født som jøde, med jødiske foreldre). Så forutsatt at Jesus ble født på julekvelden var det ikke så helt ulogisk å sette starten på tidsregningens første år (år 1) ei uke senere. To år senere, i 528, ble den kristne tidsregningen innført. Den kristne tidsregningen er altså egentlig ikke et par tusen år gammel, slik det er vanlig å si, men "bare" ca femten hundre år.

Senere ble den nåværende gregorianske kalenderen innført, som har justert litt på skuddårsdagsystemet i forhold til det julianske, ved å unnlate skuddsårsdag for hele århundrer som ikke er delelig på 400. År 1900 var ikke delelig med 400 og derfor ikke et skuddår, mens 2000 var delelig med 400 og derfor et skuddår. Det gregorianske kalendersystemet ble innført i Danmark-Norge i året 1700.