Livsfilosofen Ole Brumm

”Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?” sa Nasse Nøff.
”Tenk om det ikke veltet,” sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.

Sånn er det jo i livet også. Vi planlegger ofte i detalj hva vi skal gjøre i en eller annen tenkt situasjon som vi tror vil skje. Men når det kommer til stykket, så skjer ikke situasjonen likevel, og all planleggingen vår er bortkastet.

Det er ofte mye god livsvisdom i bøkene om Ole Brumm. I stedet for å bruke så mye tid på å planlegge livet som vi ofte gjør, så burde vi være mer opptatt av å leve det mens vi har det. Vi får heller ta fremtiden som den kommer, for det som kommer kommer stort sett alltid uventet.

Dette er ikke dagen for politisk debatt

Dette er ikke dagen for lettvinte politiske poeng, men dagen for å ta vare på hverandre.

Det er lett å la følelser om hevn ta overhånd etter det som skjedde i Oslo og på Utøya i går 22. juli 2011, og f.eks kreve økte strafferammer for avskrekking og økt overvåking og økt væpning av politiet for å umuliggjøre at noe som dette kan gjentas. Selv straffepolitikk er politikk, ikke bare partipolitikk. Rett etter en sånn hendelse som dette er heller ikke vi helt tilregnelige, så en debatt om straff vil lett få et element av hevn. Hevn er en udemokratisk følelse. Jeg ber altså bare om at vi ikke blander politikk og følelser, derfor er dette ikke dagen for å diskutere straffepolitikk eller politikk generelt.

Dette er derfor dagen for familie, venner og kjente. Ta vare på de som har mistet noen og ta vare på hverandre!

Hanne Gannestad tvitret en setning natt til 23. juli, en setning som siden har blitt sitert av mange, bl.a statsminister Jens Stoltenberg:
"Når en mann kan forårsake så mye hat - tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen."

Lastebileiernes ansvarsfraskrivelse, og løsningen

For et par år siden laget Norsk lastebileierforbund (NLF) en såkalt informasjonsvideo om lastebilenes blindsoner:

Konklusjonen i videoen er at det er de myke trafikkantene som har ansvaret for å ikke befinne seg i lastebilenes blindsoner.

Men er ikke dét fullstendig på hodet? Er det ikke trafikkanten selv som har ansvaret for å sjekke sine egne blindsoner? Det var da i hvert fall det jeg lærte da jeg selv tok billappen. Vi skulle ikke bare bruke speilet før feltskifte, men også vri hodet for å sjekke bilens blindsone. Først da hadde vi lov å skifte felt. Det å sjekke blindsonene var vårt ansvar som bilfører.

Etter at NLF lanserte sin ansvarsfraskivelsesvideo har jeg i flere debatter foreslått å installere blindsonekamera slik at sjåførene selv kan sjekke lastebilens blindsoner før igangsetting forover/bakover eller retningsendringer. På mange personbiler finnes det jo ryggekamera, så teknologien finnes, det er bare å ta den i bruk. Motargumentene jeg har blitt møtt med har stort sett vært klaging over at da blir det for mye å sjekke for de stakkars lastebilsjåførene. Hallo?

Men i dag oppdaget jeg en enkel liten video på Youtube der et transportbyrå (Nils Heggem AS) har tatt til fornuften og montert et blindsonekamera. Straks det høyre blinklyset settes på, så byttes bildet i bilens kjørekomputer/gps ut med utsynet fra kameraet:

Bravo! Noen har endelig skjønt det og tatt ansvar. :-)

Voggesangen fra Salomon-øyene ble en verdensslager

I 1992 ga den franske new-age-duoen Deep Forrest ut CD-en Deep Forrest. Et av sporene var basert på den salomonske voggesangen Rorogwela*, sunget av den lokale sangeren Afunakwa. Deep Forrest brukte originalsangen og la på lag på lag med syntesizere og trommer. Sporet "Sweet Lullaby" ble mildt sagt en kjempehit og plata ble solgt i over 4 millioner eksemplarer.

Så populær ble melodien at den til og med ble brukt i reklamefilmer for bl.a Coca-Cola, Sony, Porsche, Neutrogena og Body Shop. Deep Forrest laget dessuten flere såkalte remikser av den og ga den ut på nytt på en ny CD med tittelen Sweet Lullaby. Denne ble utgitt i 1993.

En av de som hørte Sweet Lullaby var den polsknorske saxofonisten Jan Garbarek. I 1995 ga han ut plata Visible World og ett av sporene var Pygmy Lullaby. Tittelen var nok en misforståelse, for Deep Forrest hadde krydret plata si med samplede jungellyder og en tekstlinje som antydet at musikken kom fra pygmeenes rike i Afrika.

Garbarek hadde uansett kuttet ut både selve vokalsangen og alle syntesizerlydene, og dessuten lagt inn et røffere soloparti midveis. Men selve melodilinjen og stemningen var fortsatt umiskjennelig den samme, og bare for å nevne det, Garbareks versjon er svært hørbar musikk som det er lett å bli glad av. Behagelig, melodiøs og lekker.

* Originalsangen ble tatt opp av etnomusikologen Hugo Zemp i 1970 og utgitt på en UNESCO-plate med tradisjonsmusikk fra hele verden. Men det er godt mulig at denne vakre lille sangen slett ikke var tradisjonsmusikk, men var komponert av sangeren Afunakwa selv, hva som er rett får vi nok aldri vite.

For varmt? Nei, aldri

Gjør ikke nordmenn noe annet enn å klage? Vanligvis er det for kaldt, og når det ikke er for kaldt er det sannelig for varmt. Og sannelig er det noen som klager på at det er for lyst også, selv om de mesteparten av året klager på at det er for mørkt.

Hvis dere ikke liker dere her, hvorfor bor dere her da?

Jeg bor i Trøndelag, som har ord på seg for å ha det mest skiftende været i landet. Her regner det halvparten av året, og resten av året kommer det våt snø. Hvis trøndere er brune skyldes det vanligvis rust.

Så jeg klager ikke på et par uker med litt varme og noen uker med lyse sommernetter, for det er antagelig et helt laaangt år til neste gang. I stedet nyter jeg varmen i langdrag. Klage og mure meg inne kan jeg da sannelig gjøre resten av året.

Nadejda Sokolova, forskeren som ble utvist på feil grunnlag

Den russiske forskeren Nadejda Sokolova ble i januar 2008 utvist fra Norge. Sokolova var ansatt ved NTNU og hadde de siste årene før utvisningen forsket på et innendørs posisjoneringssystem (GPS fungerer kun utendørs, det må være fri sikt til minst tre satelitter). Forskningsprosjektet hadde en prislapp på 20 millioner. Da Sokolova ble utvist ble prosjektet lagt på is, for ingen kunne utfylle hennes rolle i prosjektet.

Det ble hevdet at UDI i denne saken hadde bedrevet paragrafrytteri uten like, uten å ta hensyn til at Sokolova var en stor ressurs for Norge.

I oktober 2008 ble utvisningen trukket tilbake etter en rettsak, bl.a etter massivt engasjement fra venner og medlemmer i facebookgruppen Trekk tilbake utvisningen av Nadejda Sokolova. «Utlendingsnemndas vedtak om varig utvisning og varig innmeldelse i Schengen informasjonssystem (SIS), kjennes ugyldig», het det i slutningen fra Oslo Tingrett. Staten, ved Utlendingsnemnda, ble også dømt til å betale saksomkostningene til Nadejda Sokolova på nesten 100 000 kroner.

Men UNE anket vedtaket allerede i desember 2008, og igjen var Sokolova utvist fra Norge og dermed også fra hele Schengen-området. Nadejda Sokolova fikk en stilling på universitetet i Calgary (Canada), der hun var inntil saken kunne behandles på nytt i det norske rettsystemet. I en leder på adressa.no stilles det spørsmål om det har gått prestisje i saken fra UNEs side.

I juni 2009 vant Sokolova igjen, Borgarting lagmannsrett erklærte utvisningen som ugyldig. Etter dette kommer det ikke flere anker fra UNE/UDI. 20. januar 2010 kom Nadejda Sokolova tilbake til NTNU og gjenopptok forskningen på det innendørs posisjoneringssystemet.

I juni 2011 avsluttet Nadejda Sokolova forskningsprosjektet med å disputere, og hun ble tilkjent en doktorgrad for arbeidet. Rektor på NTNU sa dette var en gledens dag, hovedpersonen selv var sliten etter intense forberedelser.
- Lettet? Spør meg heller om to-tre timer. Det har vært noen døgn med mye forberedelser og lite søvn, sier Sokolova (33) til Universitetsavisa.

Jeg har fulgt denne saken siden den første utvisningen og jeg gratulerer herved Nadejda Sokolova med doktorgraden! :-)

Fornøyd lisensbetaler

En kommentar fra "fornøyd lisensbetaler" under en artikkel om maratonsendingen Hurtigruten på NRK2 var så bra at jeg har valgt å videreformidle den her, fordi jeg er helt enig:

Jeg trodde NRK hadde toppet seg med Bergensbanen, men nå forstår jeg hvor naiv jeg har vært. Bergensbanen minutt for minutt er ingenting i forhold til dette.

bildekilde: NRK Beta

Gud, og dette skriver jeg uten et eneste snev av ironi, hvor fascinerende det er å sitte og se på noe så saktegående på fjernsynet. Av vane, fordi man har sett dagens begivenhetsfulle fjernsynsprogrammer altfor mye, altfor lenge, sitter man med en konstant følelse av at nå, nå kommer noe til å skje. Nå snart. Bare om litt. Bare om litt til. Men ingenting skjer. Overhodet ingenting. Og man blir sittende og bare se, med den samme følelsen. Lenge. Ventende. Uten at noe skjer. Sittende med et smil om munnen og frysninger nedover ryggen. Det blir bare bedre og bedre jo lengre tid det går mellom at noe hender.

Da MS Midnattssol tøffet forbi, var det som om himmelen og helvete eksploderte på en gang. Bare noe så enkelt. Så var det over, og alt var stille igjen. Jeg har virkelig ikke sett noe bedre på fjernsyn enn dette. Dette er kunst, bare bedre. Jeg tror ikke NRK ser hva de har laget. Takk!

Jeg håper alle tullingene som jobber i media biter seg merke i dette, og ser hvor bortkastet deres liv har vært, og hvor bortkastet de har gjort våre liv. Vi trenger ikke sensasjoner. Vi trenger ikke at noe skal skje. Hele tiden. Bare gi oss noe vakkert.

Stille.

Sommersøndagsfrokost

En deilig sommersøndagsfrokost på terassen i dag med ristet grovbrød, kokte egg, juleansjos (faktisk), nyklippet gressløk og ei kanne gråjarlte. Og goood tid.

Hva skjer?

Har jeg husket alt?

Først litt gråjarlte (Twinings Earl Grey)

Skål!

Ingen elbil-/hydrogenbilrevolusjon i nær framtid

Elbiler: Ineffektive og dyre batterier, kort rekkevidde
Utviklingen av mer effektive batterier for bruk i elbil går såpass tregt at å tro på en elbileksplosjon innen rimelig tid er som å tro på julenissen. Selv for over hundre år siden var elbilen egentlig så godt som ferdigutviklet, men den gangen som nå var batteriene elendige, tunge og ineffektive.

Til info: Den første bilen som klarte å kjøre fortere enn 100 km/t var slett ikke en forbrenningsmotorbil, ei heller en dampbil. Det var en elbil, og milepælen ble utført allerede i 1899. På den tiden trodde faktisk de fleste som spådde om framtidens biler at elbiler ville bli de som vant innen kort tid. Nå over hundre år senere er det fortsatt noen ildsjeler som tror på denne drømmen. Og det er fortsatt de ineffektive batteriene som er hovedproblemet.

Tesla bruker den aller dyreste batteritypen, samme type som brukes i bærbare datamaskiner, bare batteripakken i Teslas kommende personbiler koster over én million (uten avgifter), batteripakken i en Think koster ca 50.000 kroner (Think bruker en billig batteritype).

Hydrogenbiler: Digre eller tunge/dyre tanker, kort rekkevidde
Hydrogen er nok effektivt, brenselceller er nok også veldig effektivt og elmotorerer er også veldig effektive, men hydrogen tar stooor plass. Selv om man kutter ut hele bagasjerommet og i stedet lager en diiiiger hydrogentank vil hydrogendrevne biler fortsatt ha en svært begrenset rekkevidde. Det finnes en måte å redusere volumet av hydrogentanker, metoden kalles metallhybrider (et slags pulver som fylles i tanken). Men metallhybridene er dyyyre og tuuuunge, så en metallhybridtank og en brenselcelle blir like tungt og dyrt som Teslas superbatterier.

At folk flest er villige til å betale tre-fire ganger så mye for en elbil/hydrogenbil som en forbrenningsmotorbil, og til og med få en kortere rekkevidde tviler jeg på. Da må først bensin og diesel bli voldsomt mye dyrere enn nå, f.eks flere hundre kroner per liter. Derfor tror jeg ikke på noen elbil/hydrogenbil-revolusjon de nærmeste tiårene.

Et svensk medie ble avslørt for juks, og fortsetter

Det svenske mediet, som regelrett ble tatt med buksene nede, tilbyr seanser og opplæring i såkalt medieskap, altså utøvelse av medieaktiviteter (kontakt med ånder, utdriving av onde ånder fra hus osv.). Dere som har sett litt på TV-Norge og Fem vet hva dette innebærer.

Mannen, som er godt kjent i mediekretsene i Norden, trosser avsløringen og fortsetter som før. Han villeder altså kundene sine til å tro at han er ekte, og i løpet av en telefonsamtale som er lagt ut på nettet av den skuffede kunden som avslørte jukset, så hevder han også at denne typen juks som han utførte antagelig er helt normalt blant medier.

Det tror jeg han har i rett i, medieskap er nok humbug fra ende til annen. Jeg har ingen beviser, andre enn denne avsløringen. Men samtidig finnes det heller ingen troverdig dokumentasjon på det motsatte, at dette fenomenet er noe mer enn avanserte tryllekunstnerillusjoner ala de Uri Geller drev med på 70-tallet. Vitenskaplig er det svært usannsynlig at det finnes en åndeverden. Svært usannsynlig betyr i de fleste tilfeller at det ikke eksisterer.

Les avsløringen og hør telefonsamtaleopptaket på alternativistbloggen Supranaturalis.