Hidra, et sommerparadis

Ellevte feriedag

Vi våknet opp i hytta til tante Else, spiste frokost og tok ned syklene fra biltaket. Vi ville se oss om på Hidra, og hadde fått noen tips fra Svein Erlings søskenbarn Sigrid om steder å besøke. Så la vi i vei mot tettstedet Kirkehamn. Der var det ei kirke, en dagligvarebutikk, et kunstnerutsalg og et par tre titall idylliske hvite små hus som var vakkert dandert rundt smale veier og stier.

Vi trillet rundt mellom husene mens vi ojet oss, sukket og stønnet henført over det vi så. Anita hadde nok kjøpt hele tettstedet hvis hun hadde vært multimillionær. Og innført evig sommer med solskinn i samme slengen.

Etter å ha fått med oss Kirkehamn satte vi kursen oppover. Vi fant veien opp til Hågåsen (125 moh). Der hadde tyskerne et fort under krigen, med god utsikt utover Nordsjøen og innseilingen til Flekkefjord. Vi kikket litt rundt og fikk blant annet en god utsikt over Kirkehamn. Men vi fant også en svært trivelig kunstintallasjon, et par små hytter på en plattform. Ei rød og ei blå. Den ene med en skrivebenk, den andre innholdt ei dobbeltseng. Den er det mulig å leie for ei natt. Hadde vi visst om dette hadde vi nok sovet der. Tenk å våkne til en sånn utsikt!

Etterpå tok vi sikte på brua over øyas kanal, som gjør at småbåtene slipper å gå helt rundt øya for å komme seg til den andre siden. Sør for kanalen lå neste turmål, det andre tettstedet på øya. Rasvåg. O lykke! Et mer idyllisk sted kan det vel ikke være mulig å finne? Vi satte oss ende ned på dagligvarebutikkens gjestebrygge, etter å ha proviantert litt i den lille butikken.

Etter sykkelturen stablet vi syklene på biltaket og tok farvel med tante Else og Sigrid. Så tok vi ferja tilbake fastlandet og satte nesa videre vestover langs kystveien via Jøssingfjord og Egersund til Varhaug, der Svein Erlings søskenbarn Inger Lovise og hennes mann Jostein tok i mot oss i deres nye, lekre leilighet i Varhaug sentrum.

Vi spiste, pratet om dette og hint og til slutt sovnet Anita og Svein Erling på sovesofaen i stua.