Sykkeltur i Voss og retur Haugastøl

Femte feriedag

Frokosten på Voss vandrerhjem var en positiv opplevelse, med ferske økologiske krydderurter, havregrøt, ferskt brød, egg og alt man kan begjære en søndags morgen, kanskje unntatt stekt beiken. Vi koste oss med røkt røye, tomatsild, vårløk og diverse annet. Så ryddet vi rommet og forlot vandrerhjemmet kl. 10.

Det første vi gjorde var å lese i en Voss-guide som Anita hadde fått med fra turistinformasjonen på Flåm. Der fant vi ei interessant sykkelrute på 2,7 mil. Så kjøpte vi togbiletter til Haugastøl med avgang på sein ettermiddag. Til sist plasserte vi mesteparten av bagasjen i en oppbevaringsboks, kledde oss om til en sur gråværsdag og la ut på turen.

Først bar det ut fra sentrum, langs østsiden av Vossavatnet. Så oppover Bordalen, berømt for det spektakulære Bordalsgjelet. Bordalen er en u-dal med ei dyp kløft i bunnen, og der renner det ei elv som stadig skjærer seg dypere og dypere ned i fjellgrunnen. Men vi var ikke der for å beundre naturens steinskjæring, men for å sykle. Og oppover bar det, nesten som Stalheimskleiva i miniatyr. Langt om lenge flatet det ut litt, men veien steg stadig høyere oppover vestsiden av dalen. Men så kom vi til en utforbakke ned til ei bru, og så måtte vi klatre opp den andre veien på østsiden.

Litt lengre fremme svingte vi av fra hovedveien og klatret bratt oppover mot Voss skisenter. På toppen var det videre veivalget litt uklart, men vi fant et løypekart ved en parkeringsplass og kom oss på rett kjøl. Det var en vei gjennom skistadion, og på den andre siden fant vi et skilt som sa "Sentrum 9 km". Denne stupte nedover mot Skutle i en nærmest uendelig lang bakke. Den føltes ekstra lang fordi himmelens sluser bestemte seg for å åpne seg på vidt gap mens vi trillet nedover. Våte og kalde entret vi Voss sentrum.

Ei hyggelig dame på turistinformasjonen fortalte oss om en søndagsåpen butikk nær sentrum, så vi dro dit for å proviantere. Bl.a fikk vi kjøpt oss nystekte brød. Så hentet vi ut bagasjen og satte oss i stasjonens venterom for å spise og vente på det såkalte sykkeltoget, som er utstyrt med en vogn for sykkeltransport.

Ca klokken fem kunne vi levere syklene og installere oss på sykkeltoget og en halvtimes tid senere forlot vi Voss. Og fra Myrdal satte vi oss slik at vi kunne se Rallarveien. Eller i hvert fall bruddstykker, for dagens Bergensbane går gjennom både lange tuneller og lange snøoverbygg, så vi så ikke så mye som vi gjerne ville sett. Vi var glade for at vi ikke syklet på Rallarveien denne dagen, for da hadde vi måttet trosset både kraftig motvind og øsende regn. Men gjensynet var likevel kjært.

På Haugastøl fikk vi tilbake syklene våre, lastet opp bagasjen igjen og syklet noen få hundre meter fra stasjonen til der vi hadde forlatt bilen noen dager tidligere. Og der stod den, vår grønne Kermit, og ventet. Så stablet vi syklene på taket, bagasjen i bilen og vendte snuten østover, tilbake til Geilo. Der leide vi oss inn i den samme campinghytta vi hadde før vi dro til Haugastøl, hytte nummer 6. Og der sovnet vi i de samme køyene vi hadde noen netter tidligere.