Til Skien på dresin

Sjette feriedag

Vi våknet i samme hytta som vi våknet i for fem dager siden. Godt med en dusj og hårvask før frokost. Vi pakket og vasket oss ut av hytta. Anita satte seg bak rattet og var klar til å dra. Men hvor var Svein Erling??? Han skulle bare kaste rasket, og borte ble han. Anita kjørte rundt og lette vel og lenge før han plutselig sto der. Det var en tandemsykkel som hadde fanget hans interesse og en lengre samtale med dens eiere som kom fra Australia.

Vel, alle mann på plass, og vi satte nesen mot Skien, hos Else og Bjarne (eldste broren til Svein Erling). Vi valgte riksveg 40 langs Numedalslågen. Men først gikk det opp og ned det ene fjellet etter det andre før vi kom ned til Nore.

Vi var nå inne i dag 6 av ferien, og etter rask hoderegning så hadde vi bare ei ren truse igjen begge to. Løsningen ble å kjøpe ei bøtte med lokk og porsonsposer med BioTex. Fyll bøtta halvfull, rør ut en pose BioTex, legg i skitne klær, ha på lokket, sett bøtta i en stor pose, plasser bøtta i bagasjerommet, så vil humper og svinger i veien gjøre samme jobben som ei halvautomatisk vaskemaskin gjør. Etter en halv til en dag langs norske veier er klærne ferdigvasket og det er bare å skylle. Det kan anbefales å tørke klærne i bakruta, oppå hatthylla. Spesielt hvis det er sol. Da er det god tørk.

Etter et par timer kjøring var Anita lei av å kjøre og stoppet bilen tilfeldigvis i Veggli. Rett over gata for der vi stoppet reklamerte de for dresinutleie. Vi kikket på hverandre og nikket. Jesss, det vil vi! Perfekt med litt aktivitet nå. Været var strålende, godt og varmt. Etter å ha fått instrukser omkring dresinen var det bare å gjøre seg klar: Hjelmer og lykt (vi skulle gjennom flere tunneler). Anita smurte niste og sprang en tur på det lokale bakeriet og kjøpte to stykk bollegreier.

Vi småsprang bort til dresinen vi hadde leid og gledet oss stort da ingen av oss hadde prøvd dresin før. Dresinen hadde ett sete for den som skulle trø/sykle og en benk til den som skulle sitte på. Vi skiftet på å trø. Det bar nesten umerkelig oppover mellom skog og kratt, over veikryss og forbi gamle togstasjoner. Hele tiden med Numedalslågen på siden. Skinnegangen vi tok oss fram på var et gammelt nedlagt spor fra Numedalsbanen.

Men det var ikke bare vi som var på dresintur. Og når vi traff andre dresinfarere som kom i mot, i samme spor selvsagt, måtte vi bli enige om hvordan vi skulle løse dette møtet. Det var flere måter å gjøre det på. En gang løftet vi dresinen vår av skinnene slik at den andre fikk passere. En annen gang snudde vi dresinen og byttet dresin. En gang tok vi igjen et helt nederlandsk følge med fire dresiner på rekke. Det løste vi ved at vi tok den første dresinen og de fikk vår som sto bakerst. Ja ja ... sånn går no dagan.

Vi tråkket ca 10 km langs sporet før vi kom til en gammel nedlagt stasjon som het Kravikfjord. Der spiste vi maten vår og ryddet litt. Det var utrivelig mye søppel etter tidligere dresintråkkerpauser. Dette ga vi beskjed om til dresinutleierne, som sa de skulle dra og hente søpla.

Turen tilbake gikk så det suste. Nå merket vi tydelig at det hadde gått oppover for nå gikk det radig nedover. Vi frydet oss over farten, over det grønne gresset og markblomstene som vokste langs jernbanesporet. Vi vinket til folk som rastet ved sporet, vi lekte tog og laget togfløytelyder og var vel nærmere 5 år enn 50 :)

Tilbake i Veggli slappet vi av med en kopp kaffe før vi entret Kermit (Anitas grønne Peugeot) og kjørte videre mot Skien. Nå gikk det non-stop til vi kom til Skien og huset til Else og Bjarne.

Det ble et trivelig gjensyn. Vi koste oss med jordbær og is i deres koselige hus som er over 200 år gammelt. På gården til Else og Bjarne har de et anneks hvor vi fikk sove. Det var ei nydelig seng og vi sovnet glad og fornøyd etter nok en innholdsrik dag, og en koselig kveld sammen Else og Bjarne.